I denne episoden av Curious by Nature møter Gregory Gjini, Lucas Weldeghebriel, founder av Shifter og nå Operators. Samtalen handler om hva som skjer når man følger norsk startup- og scaleup-miljø tett i nesten ti år: hvilke mønstre som går igjen, hvilke myter som lever videre, og hva som faktisk skiller selskaper som bygger varig verdi fra de som stopper opp.
Episoden er særlig relevant for founders, investorer, operators, CMO-er, CRO-er og andre som jobber med vekst, selskapsbygging, GTM, kapital og AI i Norge.
Lytt til episoden i din favorittapp
Om Lucas Weldeghebriel
Lucas Weldeghebriel er founder av Shifter, en plattform som har vært tett på norske gründere, investorer, startups og scaleups siden 2016. Etter nesten ti år i Shifter har han gått videre og lansert Operators, en podkast og plattform rettet mot menneskene som bygger, driver og skalerer selskaper.
Lucas har bakgrunn fra journalistikk i blant annet Aftenposten og VG, men har gjennom Shifter også vært en aktiv del av økosystemet han har dekket. I denne episoden snakker han åpent om drivere, valg, friksjon, journalistisk integritet, kapital, ledelse, AI og hva han selv er nysgjerrig på videre.
Hva episoden med Lucas dreier seg om
Hovedspørsmålet i episoden er egentlig ganske enkelt: Hva skal til for at Norge bygger flere sterke, varige og internasjonalt relevante selskaper?
For å svare på det starter samtalen med Lucas sin egen reise. Han forteller om hvorfor han sa opp jobben, hvorfor Shifter ble startet, og hvordan ideen vokste frem i et norsk økosystem som på den tiden var langt mindre modent enn i dag.
Derfra går samtalen videre til Shifter som plattform, norsk startup-kultur, kapitaltilgang, suksesskriterier, founder-led selskaper, strukturkapital, AI og spørsmålet mange stiller nå: Er B2B SaaS truet av agentisk AI, eller er det først og fremst forretningsmodellene som må endres?
«“Du får ikke vekst uten friksjon.”»
– Lucas Weldeghebriel
Hvorfor denne episoden er relevant nå
Norsk startup- og scaleup-miljø står i et skifte. Kapital er dyrere enn under “growth at all cost”-perioden, lønnsomhet er tilbake som tema, og mange selskaper kjenner på behovet for å bygge mer disiplinerte kommersielle systemer.
Samtidig utfordrer AI hele måten software bygges, selges og brukes på. Når det blir billigere og enklere å lage programvare, blir ikke teknologi i seg selv nødvendigvis et sterkt forsvar. Da blir spørsmålene mer krevende: Hvem eier workflowen? Hvem har dataene? Hvem leverer faktisk verdi, ikke bare et verktøy? Og hva er kunden egentlig villig til å betale for?
Lucas bringer inn et viktig perspektiv fordi han ikke bare har sett enkeltselskaper lykkes. Han har sett mønstre på tvers av gründere, investorer, medier, kapitalmiljøer og selskaper i ulike faser.
Hvem episoden er relevant for
Denne episoden er særlig relevant for:
- Denne episoden er relevant for:
- Founders som skal gå fra idé og founder-led salg til mer strukturert skalering
- Operators som jobber med produkt, GTM, kommersialisering og drift i scaleups
- Investorer som vil forstå hvordan incentiver påvirker hva gründere bygger mot
- CMO-er, CRO-er og kommersielle ledere som jobber med pipeline, posisjonering, AI og internasjonal vekst
- Rådgivere og tjenesteleverandører som lever av å hjelpe startups og scaleups, og som må forstå hvordan markedet endrer seg
De viktigste innsiktene fra episoden med Lucas Weldeghebriel
1. Shifter startet fordi norsk startup-journalistikk manglet et mer moderne blikk
Lucas beskriver hvordan oppstartsselskaper i 2015–2016 ofte ble omtalt gjennom et konservativt bedriftsøkonomisk filter: underskudd, risiko og “taper penger”. For ham var det for snevert.
Han mente at Norge trengte en plattform som forstod at selskaper i vekst ofte investerer foran inntektene, og at nye teknologiselskaper kan være viktige for både verdiskaping, velferd og demokrati.
En av de mest interessante refleksjonene i episoden er at Shifter ikke bare ble startet som et medieprosjekt. Det ble startet ut fra en tro på at Norge trengte flere nye næringer.
2. Vekst krever friksjon, også personlig
Lucas snakker ærlig om hva det betyr å si opp en trygg jobb og måtte skape inntekter selv. Han beskriver det som et brudd med en vanlig norsk trygghetslogikk: jobb, lønn, hus, familie og forutsigbarhet.
Poenget hans er ikke at alle bør si opp jobben. Poenget er at evnen til å skape verdi uavhengig av en stilling kan være en sterkere trygghet enn selve stillingen.
Det er et gjennomgående tema i episoden: friksjon skaper erfaring, erfaring skaper dømmekraft, og dømmekraft blir viktigere i en verden der AI kan ta over mye av den rene produksjonen.
3. Troverdighet krever bevisst avstand, særlig i et lite miljø
Shifter ble en del av miljøet det dekket. Det ga nærhet, innsikt og relevans, men også journalistiske dilemmaer. Lucas forklarer hvordan han bevisst har unngått private vennskap i startup-miljøet for å kunne bevare kritisk distanse.
Dette er en viktig del av episoden fordi den viser hvor vanskelig integritet kan være i et lite land der “alle kjenner alle”. Shifter måtte både være tett nok på til å forstå økosystemet, og langt nok unna til å kunne dekke det troverdig.
Det som tok deg til et visst punkt, tar deg ikke nødvendigvis videre.
4. Norge har høy tillit, gode teknologer og svake kapitalstrukturer
Lucas peker på flere styrker ved Norge: høy tillit, lav friksjon i relasjoner, dyktige teknologer og et sterkt sikkerhetsnett. Det gjør det relativt lett å starte selskap.
Men han er også tydelig på flaskehalsene. Kapital er en av de viktigste, særlig når selskapene skal hente større runder og begynne å skalere. Han peker også på skatt, exit-skatt og rammevilkår som faktorer som kan gjøre Norge mindre attraktivt for både kapital og internasjonalt talent.
Samtidig utfordrer han startup-miljøet på å forstå at det selv lever i en boble. For store deler av befolkningen er strømpriser, helsekøer og hverdagsøkonomi mer nærliggende enn selskapsbygging.
5. Suksess avhenger av hvem du spør
Et av de mest interessante sporene i episoden handler om suksesskriterier. Lucas gjør det tydelig at “suksess” betyr ulike ting for ulike aktører.
For en engelinvestor kan suksess være å komme seg ut med høyere valuation. For en VC handler det ofte om at noen få investeringer må kunne returnere hele fondet. For politikere handler det gjerne om lønnsomme selskaper, arbeidsplasser og skatteinntekter.
Dette er viktig fordi suksesskriteriene påvirker adferd. Hvis økosystemet bare feirer unicorns, exits og store runder, kan det undervurdere selskaper som bygger lønnsomt, langsiktig og robust.
Lucas trekker frem Kahoot som et eksempel på et norsk selskap som har skapt verdi på flere nivåer: for aksjonærer, gründere, brukere, skoler, elever, kategori og samfunn.
6. Sterke team bygger strukturkapital, ikke bare humankapital
Når samtalen går over til hva flinke team gjør annerledes, peker Lucas på ledelse som en nøkkel. Han deler ledelse inn i tre dimensjoner: det relasjonelle, operasjonen og retning/visjon.
Sterke team har ulike kompetanser som sammen blir kraftfulle. De evner å eksperimentere, lære, iterere og kommunisere retningen igjen og igjen. Lucas bruker uttrykket “Chief Repeating Officer” for å beskrive hvor viktig gjentakelse er.
Et særlig viktig poeng er overgangen fra humankapital til strukturkapital. Mange selskaper kommer langt fordi gründerne har alt i hodet. Men for å skalere må verdien flyttes inn i strukturer, prosesser, team og systemer.
Det krever at founders gir slipp. Og nettopp det er ofte vanskelig.
7. SaaS-apokalypse handler mer om forretningsmodell enn teknologi
Mot slutten diskuterer Gregory og Lucas frykten for at B2B SaaS er dødt i møte med agentisk AI. Lucas anerkjenner argumentet: Når det blir billigere å bygge software, svekkes teknologi som moat.
Men han avviser en enkel SaaS-apokalypse. Han peker på at selv om noe kan bygges, betyr ikke det at selskaper vil bygge alt selv. Vedlikehold, sikkerhet, drift, convenience og ansvar betyr fortsatt mye.
Det mer interessante spørsmålet er om AI skaper nye forretningsmodeller som utfordrer kostnadsstrukturen i etablerte SaaS-selskaper. Da kan enkelte kategorier bli utsatt, særlig verktøy som ikke eier en kritisk workflow eller leverer tydelig verdi.
Hva dette betyr i praksis for founders, investorer og operators
For founders betyr episoden at dere bør være ærlige på hva dere bygger mot. Er målet en VC-case, et lønnsomt nisjeselskap, et internasjonalt kategoriselskap eller en varig arbeidsplassmaskin? Alle kan være gyldige valg, men de krever ulike strategier.
For investorer betyr samtalen at incentiver bør diskuteres mer åpent. Hva belønnes egentlig? Hvilke selskaper får oppmerksomhet? Og hvilke typer verdiskaping forsvinner fordi den ikke passer inn i “unicorn”-fortellingen?
For operators er poenget særlig tydelig: Det som tok selskapet fra 0 til 1, tar det ikke nødvendigvis fra 1 til 10. Skalering krever struktur, ledelse, tydelig retning, målinger, kommunikasjon og evnen til å bygge systemer som ikke er avhengige av én person.
For CMO-er og kommersielle ledere er AI-delen særlig relevant. Fremtidens konkurranse handler ikke bare om mer innhold, flere kampanjer eller bedre dashboards. Det handler om å forstå workflow, data, verdi, convenience og hvordan GTM må endres når AI blir et operativt lag over flere systemer.
De viktigste læringspunktene fra episoden med Lucas i Operators
- Shifter ble startet fordi norsk startup-journalistikk trengte et mer moderne og økosystemnært perspektiv.
- Vekst krever friksjon, både for personer og selskaper.
- Norge har høy tillit og gode teknologer, men kapital og rammevilkår kan hemme skalering.
- Suksess bør ikke bare måles i unicorn-status, valuation og exit.
- Sterke team bygger strukturkapital, ikke bare humankapital.
- Founders må ofte gi slipp for at selskapet skal vokse videre.
- AI utfordrer SaaS, men mest gjennom workflows, forretningsmodell og verdi, ikke bare teknologi.
- Dømmekraft, ansvar, relasjoner og smak blir viktigere når AI tar over mer av produksjonen.
FAQ
Hvem er Lucas Weldeghebriel?
Lucas Weldeghebriel er founder av Shifter og nå Operators. Han har bakgrunn fra journalistikk og har i nesten ti år fulgt norske startups, scaleups, investorer og tech-miljøet tett.
Hva handler episoden med Lucas Weldeghebriel om?
Episoden handler om hvorfor Lucas startet Shifter, hva han har lært om norsk startup-økosystem, hvilke suksesskriterier som dominerer, hva sterke team gjør annerledes, og hvordan AI kan påvirke B2B SaaS.
Hva mener Lucas kjennetegner sterke startup-team?
Sterke team kombinerer ulike kompetanser, tydelig retning, eksperimentering, iterasjon og god kommunikasjon. Lucas peker også på evnen til å bygge strukturkapital, ikke bare være avhengig av gründerens humankapital.
Hvorfor er kapital en flaskehals i norsk startup-miljø?
Lucas mener det finnes kapital i Norge, men at det ofte blir krevende når selskaper skal hente større runder og skalere. Det påvirker både talenttilgang, ambisjonsnivå og evnen til å bygge internasjonalt.
Er B2B SaaS dødt på grunn av AI?
Lucas mener ikke at SaaS nødvendigvis er dødt, men at AI kan endre forretningsmodellen. Når software blir enklere å bygge, må SaaS-selskaper konkurrere mer på verdi, convenience, data, workflow og ansvar.
Hva betyr “strukturkapital” i startup-sammenheng?
Strukturkapital er verdien som ligger i systemer, prosesser, organisering og rutiner, ikke bare i hodene til enkeltpersoner. For å skalere må selskaper flytte mer verdi fra humankapital til strukturkapital.
Hvorfor bør ikke unicorn-status være eneste suksessmål?
Fordi suksess kan bety flere ting: lønnsomhet, arbeidsplasser, samfunnsverdi, kategoriutvikling, kundeverdi og investeringsavkastning. Unicorn-status er bare ett mulig mål, og passer ikke for alle selskaper.
TL;DR
Lucas Weldeghebriel deler hva han har lært etter nesten ti år med Shifter og tett kontakt med norsk startup- og scaleup-miljø. Episoden handler om kapital, suksesskriterier, journalistisk integritet, sterke team, founder-led skalering og AI. Hovedpoenget er at varig verdiskaping krever mer enn hype, valuation og teknologi. Det krever friksjon, dømmekraft, struktur og evnen til å levere reell verdi.
Comments (0)