Hvem bestemmer egentlig hva som er et vellykket selskap? Er det investoren som får en god exit, gründeren som bygger en unicorn, eller virksomheten som skaper arbeidsplasser, lønnsomhet og verdier over tid?
Dette er blant spørsmålene jeg stiller Lucas Weldeghebriel, medgründer og tidligere daglig leder og ansvarlig redaktør i Shifter. Etter nesten ti år tett på norske startups og scaleups har han sett hvordan selskaper bygges, hvilke utfordringer som går igjen, og hva som skjer når ambisjonene møter virkeligheten. Vi snakker også om hans egen gründerreise, kapitaltilgang, ledelse og hvordan AI kan endre B2B SaaS.
Episoden er særlig relevant for founders, investorer, operators, CMO-er, CRO-er og andre som jobber med vekst, selskapsbygging, GTM, kapital og AI i Norge.
Lytt til episoden i din favorittapp

Om Lucas Weldeghebriel
Lucas Weldeghebriel er founder av Shifter, en plattform som har vært tett på norske gründere, investorer, startups og scaleups siden 2016. Etter nesten ti år i Shifter har han gått videre og lansert Operators, en podkast og plattform rettet mot menneskene som bygger, driver og skalerer selskaper.
Lucas har bakgrunn fra journalistikk i blant annet Aftenposten og VG, men har gjennom Shifter også vært en aktiv del av økosystemet han har dekket. I denne episoden snakker han åpent om drivere, valg, friksjon, journalistisk integritet, kapital, ledelse, AI og hva han selv er nysgjerrig på videre.
Fra trygg journalistjobb til en startup med en WordPress-mal
Lucas Weldeghebriel begynte karrieren som journalist i Aftenposten og arbeidet senere i VG, blant annet med digitale produkter og tjenesteutvikling.
I 2015 tok karrieren en uventet retning. Han var i pappapermisjon da han begynte å vurdere andre muligheter. Da han ikke fikk innvilget permisjon for å utforske dem, sa han opp jobben. I episoden omtaler han beslutningen som impulsiv og understreker at det ikke nødvendigvis er noe han vil anbefale andre.
Etter en periode som konsulent kom han tilbake til det han kunne best: journalistikk. Samtidig hadde han en sterk interesse for teknologi og selskapsbygging.
Norsk startup-journalistikk var på dette tidspunktet begrenset. Mange oppstartsselskaper fikk oppmerksomhet fordi de gikk med underskudd, men langt mindre fordi de utviklet ny teknologi, investerte i vekst eller forsøkte å bygge fremtidens næringsliv.
Sammen med Per-Ivar Nikolaisen startet Lucas Shifter i 2016. Første versjon ble bygget på en WordPress-mal til 49 dollar.
Det var enkelt å komme i gang teknisk. Langt vanskeligere var det å skape en forretning som kunne finansiere journalistikken.
Lucas forteller at det tok flere år før han virkelig begynte å tro på den kommersielle bærekraften. Ansettelsen av Aslaug Ingeborgrud Syvertsen, som arbeidet med økonomi og salg, ble et vendepunkt. I 2019 innførte Shifter abonnementer, og et større bedriftsabonnement fra Schibsted ga ytterligere bekreftelse på betalingsviljen.
Shifter ble dermed et eksempel på det avisen selv skrev om: Et selskap som måtte teste, lære, justere forretningsmodellen og finne ut hvordan verdien det skapte, kunne omsettes til inntekter.
Se også på episoden med Daniel Hansen, CCO i Verdane Elevate.
Hva episoden med Lucas dreier seg om
Hovedspørsmålet i episoden er egentlig ganske enkelt: Hva skal til for at Norge bygger flere sterke, varige og internasjonalt relevante selskaper?
For å svare på det starter samtalen med Lucas sin egen reise. Han forteller om hvorfor han sa opp jobben, hvorfor Shifter ble startet, og hvordan ideen vokste frem i et norsk økosystem som på den tiden var langt mindre modent enn i dag.
Derfra går samtalen videre til Shifter som plattform, norsk startup-kultur, kapitaltilgang, suksesskriterier, founder-led selskaper, strukturkapital, AI og spørsmålet mange stiller nå: Er B2B SaaS truet av agentisk AI, eller er det først og fremst forretningsmodellene som må endres?
«“Du får ikke vekst uten friksjon.”»
Lucas Weldeghebriel
Å være en del av miljøet og samtidig kunne kritisere det
En av de mer personlige delene av samtalen handler om journalistisk integritet.
Shifters styrke var at redaksjonen kom tett på menneskene og selskapene den skrev om. Det ga bedre innsikt, tilgang til historier og forståelse for hvorfor oppstartsselskaper tok valgene de gjorde.
Men nærheten skapte også dilemmaer.
Lucas forteller at han bevisst forsøkte å holde avstand til private vennskap i startup-miljøet. Han ønsket å bevare muligheten til å skrive kritisk om alle, også mennesker han kjente godt gjennom jobben.
Internt etablerte Shifter også et skille mellom kommersielt arbeid og redaksjonelle beslutninger. Økonomiske og kommersielle henvendelser ble i stor grad håndtert av Aslaug, mens journalistene skulle skjermes fra salgsarbeidet. Eierinteresser og andre økonomiske bindinger skulle opplyses om.
Dette er en interessant avveining også utenfor journalistikken. Et selskap som bygger sterke relasjoner til et marked, kan få bedre innsikt og større tillit. Samtidig må det være bevisst på når nærheten begynner å påvirke vurderingene.
Da Shifter ble en del av Schibsted
Lucas bruker en gammel fabel om en krokodille og en apekatt for å beskrive erfaringen med å bli del av et stort mediekonsern.
Poenget er at gode intensjoner ikke nødvendigvis endrer hvordan en organisasjon fungerer.
Han beskriver Shifter som strategisk interessant for Schibsted, men vanskeligere å få til å passe inn operasjonelt. Der de store avisene arbeidet med enorme publikumsmengder og relativt lav inntekt per leser, hadde Shifter et mindre og mer spesialisert publikum, høyere inntekt per bruker og arrangementer som del av forretningsmodellen.
Lucas understreker at han hadde gode erfaringer med menneskene han jobbet med i Schibsted. Kritikken handler først og fremst om strukturen: kostnadsnivå, prioriteringer og utfordringen med å bevare fleksibiliteten til en liten virksomhet inne i et stort konsern.
Det er en gjenkjennelig utfordring for teknologiselskaper som blir kjøpt opp. Strategisk samsvar på papiret er ikke nødvendigvis det samme som en organisasjon som er rigget for å realisere potensialet.
Hvorfor Norge er et godt sted å starte, men vanskeligere å skalere
Når jeg ber Lucas beskrive det norske startup-økosystemet for en utenlandsk gründer eller investor, begynner han med styrkene.
Norge har dyktige teknologer, høy tillit mellom mennesker og et sikkerhetsnett som begrenser den personlige nedsiden ved å starte et selskap. Det er forhold som kan gjøre det enklere å etablere virksomheter og komme i kontakt med relevante mennesker.
Men når selskapene skal vokse, mener Lucas at bildet endrer seg.
Han peker særlig på tilgangen til større kapitalrunder. Etter hans vurdering er det ofte mulig å skaffe de første millionene, mens utfordringen blir betydelig større når selskapene trenger kapital til internasjonal ekspansjon, ansettelser og videre skalering.
Han er også kritisk til deler av skattesystemet og mener rammevilkårene bør gjøre det mer attraktivt å investere i produktive selskaper og bygge virksomheter fra Norge.
Et av forslagene hans er å gjøre eiendomsinvesteringer relativt mindre attraktive og redusere belastningen på arbeid og entreprenørskap. Dette er Lucas’ politiske og økonomiske vurderinger, ikke konklusjoner som blir dokumentert gjennom en egen analyse i episoden.
Samtidig minner han om noe startup-miljøet ikke alltid er like flinke til å erkjenne: Det er et relativt lite miljø med sine egne referanser og prioriteringer.
Mens gründere og investorer diskuterer kapital, verdsettelser og rammevilkår, er store deler av befolkningen opptatt av strømpriser, helsekøer og egen økonomi.
Hvis flere skal forstå betydningen av nye vekstselskaper, må miljøet også bli bedre til å forklare hvorfor selskapsbygging er relevant for samfunnet rundt.
Hvem bestemmer hva suksess er i startup-miljøet?
Dette er et spørsmål jeg har tenkt på lenge.
I flere år har startup-debatten vært preget av kapitalinnhentinger, store verdivurderinger, unicorn-status og exits i milliardklassen. Det kan være viktige prestasjoner, men er de gode nok som felles mål på suksess?
Jeg spør Lucas hvem som setter kriteriene, og om vi burde legge større vekt på lønnsomhet, varighet, arbeidsplasser og faktisk verdiskaping.
Svaret hans er ganske enkelt:
«Det spørs jo hvem du spør.»
For en engelinvestor kan suksess være at verdien av investeringen stiger, og at det oppstår en mulighet til å selge seg ut. En venturekapitalinvestor kan være avhengig av at et lite antall selskaper skaper svært høy avkastning for hele fondet.
For politikere kan suksess i større grad handle om lønnsomme selskaper, skatteinntekter og arbeidsplasser.
Dette er ulike interesser, og de påvirker hva slags selskaper det investeres i, hva gründerne oppmuntres til å prioritere, og hvilke resultater som får oppmerksomhet.
Lucas mener markedskorreksjonen har bidratt til en sunnere diskusjon.
«Alle skal ikke bli en unicorn. Unicorn er ikke det eneste suksesskriteriet.»
Han beskriver hvordan oppmerksomheten har flyttet seg fra growth at all costs og blitzscaling mot lønnsom vekst og flere mulige måter å bygge virksomheter på.
Men diskusjonen stopper ikke ved lønnsomhet.
Lucas bruker Shifter som eksempel på en virksomhet som etter hans vurdering har skapt betydelig verdi for økosystemet, selv om den økonomiske avkastningen ikke nødvendigvis har vært tilsvarende stor. Journalistikk har bidratt til at selskaper ble oppdaget, investorer fikk kunnskap om nye muligheter og mennesker kom i kontakt med hverandre.
Dette er verdier som ikke uten videre kan leses ut av et resultatregnskap.
Han trekker også frem Kahoot som et selskap som etter hans mening har skapt verdi på flere nivåer: for eiere, brukere, skoler og samfunnet.
Diskusjonen reiser dermed et større spørsmål: Har vi blitt for flinke til å måle hva selskaper er verdt, og for dårlige til å diskutere hvilken verdi de faktisk skaper?
Hvorfor sterke gründere også kan bli en flaskehals
Etter å ha diskutert kapital og suksess, går vi videre til menneskene som skal bygge selskapene.
Hva kjennetegner team som klarer å gå fra en idé til en virksomhet med repeterbare prosesser, tydelig retning og evne til å skalere?
Lucas trekker frem tre sider av ledelse: relasjonene mellom mennesker, strukturer for gjennomføring og arbeidet med retning og visjon.
Han legger særlig vekt på team med komplementær kompetanse og evnen til å eksperimentere og lære. Et godt team kan begynne med en svak idé og gradvis utvikle den til noe verdifullt, mens et mindre velfungerende team kan få problemer selv med et godt utgangspunkt.
Her blir samtalen mer personlig.
Lucas erkjenner at overgangen fra å skape ting selv til å lede en større organisasjon også var krevende for ham.
I små team fungerer mye fordi alle snakker sammen og vet hva som skjer. Når selskapet vokser, holder ikke dette lenger. Gründerne må etablere nye strukturer, delegere beslutninger og akseptere at andre gjør ting annerledes.
Det betyr å flytte verdi fra humankapital, kunnskapen og ferdighetene hos enkeltpersoner, til strukturkapital, systemene og arbeidsmåtene organisasjonen kan bruke uavhengig av hvem som er til stede.
Lucas beskriver denne overgangen som en av de store vekstutfordringene. Noen gründere klarer å endre rollen sin. Andre fortsetter med arbeidsmåtene som fungerte i starten, selv når selskapet trenger noe annet.
For en CEO eller kommersiell leder er dette et konkret spørsmål: Hvor mye av selskapets evne til å selge, levere, prioritere og ta beslutninger er fremdeles avhengig av noen få mennesker?
Hvis svaret er «veldig mye», er organisasjonen sannsynligvis mindre skalerbar enn resultatene alene kan gi inntrykk av.
AI og SaaS: Er programvare blitt for enkelt å bygge?
Mot slutten utfordrer jeg Lucas på forestillingen om en kommende SaaS-apokalypse.
Når AI gjør det stadig enklere å utvikle programvare, kan kunder i teorien bygge flere av verktøyene de tidligere måtte kjøpe. Betyr det at etablerte B2B SaaS-selskaper står overfor en grunnleggende trussel?
Lucas mener det finnes et reelt argument bak bekymringen. Når teknologisk utvikling blir billigere og mer tilgjengelig, blir teknologi alene et svakere konkurransefortrinn.
Men han tror ikke nødvendigvis at det betyr slutten for SaaS.
Han bruker CRM som eksempel. Et selskap kan kanskje bygge et enkelt system med AI. Men hvem skal vedlikeholde det, håndtere sikkerheten, videreutvikle funksjonaliteten og sørge for stabil drift?
Kostnaden ved å eie programvare er noe annet enn kostnaden ved å lage den første versjonen.
Lucas mener derfor det kan være mer interessant å se på hva AI gjør med forretningsmodellene, enn å diskutere om all eksisterende programvare blir overflødig.
Fra å kjøpe verktøy til å betale for verdi
Vi diskuterer også hvordan AI-agenter og nye grensesnitt kan endre arbeidsflyten.
I stedet for å logge inn i en rekke separate systemer kan brukeren få et mer personlig arbeidsgrensesnitt som henter informasjon og utfører oppgaver på tvers av datakilder.
Lucas peker på at de underliggende systemene fremdeles kan være nødvendige, selv om brukeren sjeldnere trenger å arbeide direkte i dem.
Det kan bety at vi får mer verdi ut av færre verktøy.
Men enda viktigere er spørsmålet om hva programvareselskapene tar betalt for.
Tradisjonelt har mange SaaS-selskaper levert tilgang til et verktøy, mens kunden selv må sørge for å skape verdi med det. Lucas tror de som i større grad kan ta ansvar for resultatet kunden faktisk ønsker, kan bli vanskeligere å konkurrere ut.
Han retter også oppmerksomheten mot konsulentbransjen. Hvis AI kan automatisere analyser, sammenstillinger og deler av rådgivningen, kan enkelte konsulenttjenester bli mer utsatt enn mange SaaS-produkter.
Dette er ingen sikker prognose, men en utfordring til både teknologileverandører og rådgivere: Hva tilbyr dere som faktisk er vanskelig å erstatte?
Hva bør gründere, investorer og kommersielle ledere ta med seg?
For gründere er en viktig lærdom å definere hva slags selskap man vil bygge før andres forventninger blir styrende. En venturefinansiert vekstmodell kan være riktig, men det finnes også andre måter å skape et vellykket selskap på.
For investorer handler det om å være tydelige på hvilke resultater investeringsmodellen belønner. Høy avkastning kan være et legitimt mål, men må ikke forveksles med alle former for verdiskaping.
For CEO-er, CMO-er og CRO-er er overgangen fra humankapital til strukturkapital særlig relevant. Skal selskapet vokse videre, må kunnskap om kunder, salg, posisjonering og gjennomføring bli en del av organisasjonens felles arbeidsmåte.
For SaaS-ledere er det verdt å undersøke hvor verdien faktisk ligger. Er det teknologien, dataene, integrasjonene, arbeidsflyten, sikkerheten eller evnen til å levere et konkret resultat?
Og for alle som arbeider med AI, leder samtalen tilbake til betydningen av erfaring og dømmekraft.
Lucas mener at når maskiner kan produsere stadig mer, blir menneskers evne til å vurdere, prioritere, ta ansvar og forstå kontekst desto viktigere.
Erfaring, friksjon og kunsten å vite når man skal gi slipp
Samtalen begynner med Lucas’ beslutning om å forlate en trygg jobb og starte noe eget. Mot slutten vender vi tilbake til den samme erfaringen.
Han forteller om søvnløse netter, ansvaret som følger med å bygge et selskap, og den krevende følelsen av at nye problemer stadig dukker opp.
Etter å ha forlatt Shifter ønsket han seg tid til å tenke før han bestemte seg for hva han ville bruke de neste årene på.
Han er samtidig kritisk til forestillingen om at det er et kvalitetstegn å arbeide hele tiden. Å være konstant opptatt er ikke nødvendigvis det samme som å skape verdi. Uten tid til refleksjon blir det også vanskeligere å ta gode beslutninger.
Episoden avsluttes med den samme tanken som dukket opp tidlig i samtalen:
«Du får ikke vekst uten friksjon.»
Lucas knytter erfaring til evnen til å utøve dømmekraft. Og erfaring oppstår ofte når noe er vanskelig, når vi må endre oss, eller når vi oppdager at det som fungerte tidligere, ikke lenger er tilstrekkelig.
Det gjelder både mennesker og selskaper.
Ellers, de viktigste innsiktene fra episoden med Lucas Weldeghebriel
1. Shifter startet fordi norsk startup-journalistikk manglet et mer moderne blikk
Lucas beskriver hvordan oppstartsselskaper i 2015–2016 ofte ble omtalt gjennom et konservativt bedriftsøkonomisk filter: underskudd, risiko og “taper penger”. For ham var det for snevert.
Han mente at Norge trengte en plattform som forstod at selskaper i vekst ofte investerer foran inntektene, og at nye teknologiselskaper kan være viktige for både verdiskaping, velferd og demokrati.
En av de mest interessante refleksjonene i episoden er at Shifter ikke bare ble startet som et medieprosjekt. Det ble startet ut fra en tro på at Norge trengte flere nye næringer.
2. Vekst krever friksjon, også personlig
Lucas snakker ærlig om hva det betyr å si opp en trygg jobb og måtte skape inntekter selv. Han beskriver det som et brudd med en vanlig norsk trygghetslogikk: jobb, lønn, hus, familie og forutsigbarhet.
Poenget hans er ikke at alle bør si opp jobben. Poenget er at evnen til å skape verdi uavhengig av en stilling kan være en sterkere trygghet enn selve stillingen.
Det er et gjennomgående tema i episoden: friksjon skaper erfaring, erfaring skaper dømmekraft, og dømmekraft blir viktigere i en verden der AI kan ta over mye av den rene produksjonen.
3. Troverdighet krever bevisst avstand, særlig i et lite miljø
Shifter ble en del av miljøet det dekket. Det ga nærhet, innsikt og relevans, men også journalistiske dilemmaer. Lucas forklarer hvordan han bevisst har unngått private vennskap i startup-miljøet for å kunne bevare kritisk distanse.
Dette er en viktig del av episoden fordi den viser hvor vanskelig integritet kan være i et lite land der “alle kjenner alle”. Shifter måtte både være tett nok på til å forstå økosystemet, og langt nok unna til å kunne dekke det troverdig.
Det som tok deg til et visst punkt, tar deg ikke nødvendigvis videre.
4. Norge har høy tillit, gode teknologer og svake kapitalstrukturer
Lucas peker på flere styrker ved Norge: høy tillit, lav friksjon i relasjoner, dyktige teknologer og et sterkt sikkerhetsnett. Det gjør det relativt lett å starte selskap.
Men han er også tydelig på flaskehalsene. Kapital er en av de viktigste, særlig når selskapene skal hente større runder og begynne å skalere. Han peker også på skatt, exit-skatt og rammevilkår som faktorer som kan gjøre Norge mindre attraktivt for både kapital og internasjonalt talent.
Samtidig utfordrer han startup-miljøet på å forstå at det selv lever i en boble. For store deler av befolkningen er strømpriser, helsekøer og hverdagsøkonomi mer nærliggende enn selskapsbygging.
5. Suksess avhenger av hvem du spør
Et av de mest interessante sporene i episoden handler om suksesskriterier. Lucas gjør det tydelig at “suksess” betyr ulike ting for ulike aktører.
For en engelinvestor kan suksess være å komme seg ut med høyere valuation. For en VC handler det ofte om at noen få investeringer må kunne returnere hele fondet. For politikere handler det gjerne om lønnsomme selskaper, arbeidsplasser og skatteinntekter.
Dette er viktig fordi suksesskriteriene påvirker adferd. Hvis økosystemet bare feirer unicorns, exits og store runder, kan det undervurdere selskaper som bygger lønnsomt, langsiktig og robust.
Lucas trekker frem Kahoot som et eksempel på et norsk selskap som har skapt verdi på flere nivåer: for aksjonærer, gründere, brukere, skoler, elever, kategori og samfunn.
6. Sterke team bygger strukturkapital, ikke bare humankapital
Når samtalen går over til hva flinke team gjør annerledes, peker Lucas på ledelse som en nøkkel. Han deler ledelse inn i tre dimensjoner: det relasjonelle, operasjonen og retning/visjon.
Sterke team har ulike kompetanser som sammen blir kraftfulle. De evner å eksperimentere, lære, iterere og kommunisere retningen igjen og igjen. Lucas bruker uttrykket “Chief Repeating Officer” for å beskrive hvor viktig gjentakelse er.
Et særlig viktig poeng er overgangen fra humankapital til strukturkapital. Mange selskaper kommer langt fordi gründerne har alt i hodet. Men for å skalere må verdien flyttes inn i strukturer, prosesser, team og systemer.
Det krever at founders gir slipp. Og nettopp det er ofte vanskelig.
7. SaaS-apokalypse handler mer om forretningsmodell enn teknologi
Mot slutten diskuterer Gregory og Lucas frykten for at B2B SaaS er dødt i møte med agentisk AI. Lucas anerkjenner argumentet: Når det blir billigere å bygge software, svekkes teknologi som moat.
Men han avviser en enkel SaaS-apokalypse. Han peker på at selv om noe kan bygges, betyr ikke det at selskaper vil bygge alt selv. Vedlikehold, sikkerhet, drift, convenience og ansvar betyr fortsatt mye.
Det mer interessante spørsmålet er om AI skaper nye forretningsmodeller som utfordrer kostnadsstrukturen i etablerte SaaS-selskaper. Da kan enkelte kategorier bli utsatt, særlig verktøy som ikke eier en kritisk workflow eller leverer tydelig verdi.
Hva dette betyr i praksis for founders, investorer og operators
For founders betyr episoden at dere bør være ærlige på hva dere bygger mot. Er målet en VC-case, et lønnsomt nisjeselskap, et internasjonalt kategoriselskap eller en varig arbeidsplassmaskin? Alle kan være gyldige valg, men de krever ulike strategier.
For investorer betyr samtalen at incentiver bør diskuteres mer åpent. Hva belønnes egentlig? Hvilke selskaper får oppmerksomhet? Og hvilke typer verdiskaping forsvinner fordi den ikke passer inn i “unicorn”-fortellingen?
For operators er poenget særlig tydelig: Det som tok selskapet fra 0 til 1, tar det ikke nødvendigvis fra 1 til 10. Skalering krever struktur, ledelse, tydelig retning, målinger, kommunikasjon og evnen til å bygge systemer som ikke er avhengige av én person.
For CMO-er og kommersielle ledere er AI-delen særlig relevant. Fremtidens konkurranse handler ikke bare om mer innhold, flere kampanjer eller bedre dashboards. Det handler om å forstå workflow, data, verdi, convenience og hvordan GTM må endres når AI blir et operativt lag over flere systemer.
De viktigste læringspunktene fra episoden med Lucas i Operators
- Shifter ble startet fordi norsk startup-journalistikk trengte et mer moderne og økosystemnært perspektiv.
- Vekst krever friksjon, både for personer og selskaper.
- Norge har høy tillit og gode teknologer, men kapital og rammevilkår kan hemme skalering.
- Suksess bør ikke bare måles i unicorn-status, valuation og exit.
- Sterke team bygger strukturkapital, ikke bare humankapital.
- Founders må ofte gi slipp for at selskapet skal vokse videre.
- AI utfordrer SaaS, men mest gjennom workflows, forretningsmodell og verdi, ikke bare teknologi.
- Dømmekraft, ansvar, relasjoner og smak blir viktigere når AI tar over mer av produksjonen.
Full transkripsjon
Les hele samtalen
Velkommen til Curious by Nature. I dag har jeg med meg en gjest som veldig mange i Startup og Scaleup miljøet i Norge, har et forhold til. Enten de vet det eller ikke. Hvis du har vært eller er founder ennå, investor, operator eller jobbet på tech de siste årene, så har du nesten garantert lest noe eller hørt noe, eller vært på et event der vedkommene her vært en sentral del av prosessen vil jeg si.
Han har ikke bare dekket økosystemet, han har også vært med på å faktisk forme det. I hvert fall som jeg ser på det. Ved å skape en plattform som har bygget bro mellom gründere, investorer og miljøet Løftet frem talent og gjort det lettere å forstå hva som faktisk skjer bak overskriften når selskapet prøver å gå fra idé til drift og ikke minst skalering etter hvert. Og akkurat nå står han i et
Helt nytt kapitel. Etter nesten 10 år med full innsikt fra første rad. Han har valgt å slippe taket og gå videre. Og det gjør denne samtalen ekstra interessant, synes jeg. Fordi vi ikke bare skal snakke om hva som har vært, men også hva han faktisk har lært underveis. Og hva han ser nå, og ikke minst hva han mener økostsystemet i Norge bør...
forstå bedre eller bygge bedre selskaper i 2026 og videre fremover. Gjesten min i dag er Lucas Weldeghebriel medgrunder og tidligere daglig leder og ansvarlig redaktør i Shifter. Hjertelig velkommen til denne episoden av Curious by Nature Lucas.
Lucas Weldeghebriel (02:36)
Tusen takk. Takk.
Gregory Gjini (02:38)
Uttalte jeg etter navnet ditt riktig, det var jeg mest redd for.
Lucas Weldeghebriel (02:42)
Ja, det gjorde du faktisk. Bra jobba. Det ikke alle som klarer det.
Gregory Gjini (02:44)
Jeg er traff. Nå skal jeg høre det.
Du, Lucas. vi kjenner alle til, i hvert fall de som er i økosystemet og miljøet i Norge. Kjenner jo til deg ganske godt og hva du har gjort. Men som i Curious By Nature, og det står i navnet også, er jeg litt sånn nysgjerrig på å grave litt mer inn i motivasjonen drivere, bak det du faktisk har gjort. Vi vet jo alle hva du har gjort, men ...
Hvorfor har du gjort de tingene der, liksom, hvordan det hele oppsto? Ta oss gjennom den korte versjonen av det, før vi setter i gang ordentlig med å diskutere de andre temaene.
Lucas Weldeghebriel (03:20)
Ja, den korte versjonen er lang. nei Altså.
Gregory Gjini (03:23)
Ja, da er jeg veldig der på den.
Lucas Weldeghebriel (03:27)
Nei, altså... Altså, min bakgrunn er jo... jeg har en journalistbakgrunn. Jobbet i Aftenposten og... Deretter i VG. Jeg var i VG i da i... 8... Ja, nesten 8 år. Og så var jeg ute i Pappaperm. Og...
Mens jeg var i pappaperm, Ja, sjefen min sluttet. Jeg gikk ute i pappaperm. Og så lurte de på hva jeg ville jobbe med da jeg kom tilbake igjen. Og så tenkte jeg, og så ba jeg om permisjon for å utforske litt andre ting.
Gregory Gjini (04:08)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (04:09)
Og da sa sjefen min nei.
Gregory Gjini (04:12)
Ok.
Lucas Weldeghebriel (04:12)
Så da
sa jeg opp i affekt.
Gregory Gjini (04:16)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (04:17)
Så jeg sa ok, jeg må utenegle ha en jobb å gå til. Så det skal jeg aldri gjøre igjen. Det ikke smart å gjøre. Du må aldri si opp i affekt. Men så fikk jeg jobbe som... Jeg ble leid ut som konsulent til et sånt content-byrå.
Og så mens jeg gjorde det, så skulle jeg finne ut hva jeg skulle drive med next. Og da jobbet jeg først med én idé, og så la jeg den fra meg. Og så tenkte jeg, hva jeg egentlig kan. Jo, det jeg kan er journalistikk. Hva er jeg interessert i? Jo, jeg er interessert i teknologi og selskapsbygging. Jeg var jo tech-journalist i Aftenposten i gamle dager. Og så tenkte jeg, ok, journalistikk, teknologi.
selskapsbygging, økosystemet i Norge var ganske umodent. Det vi leste om i
Gregory Gjini (05:15)
Når var dette?
Lucas Weldeghebriel (05:16)
2015-2016, så det man leste om start-ups i media var at det gikk i underskudd, Veldig konservativt, gammeldags syn på bedriftsskaping.
som var perspektivet på oppstartsselskaper. Så da tenkte jeg, her er det en mulighet til å trekke frem det som skal bygge verdiene, som skal opprettholde det demokratiske landet vårt i fremtiden. For det er sånn jeg ser på det, noen 100%.
Gregory Gjini (05:52)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (05:53)
Jeg mener at vi må skape næringer som kan gi inntekter slik at vi kan
Gregory Gjini (05:57)
Hmm. Hmm.
Lucas Weldeghebriel (05:59)
oppretåle det velferdssamfunnet og det demokratiet vi har.
Det er så enkelt som det da. da så jeg en mulighet til å... Jeg hadde liksom... og tenkte at dette her kan jeg bidra med. Jeg testet ut idén på folk. Blant annet Per Ivar. Som da umiddelbart sa at dette ville han være med på. Så da... Unnskyld? Nei,
Gregory Gjini (06:21)
Sa han opp jobben han også? Sa han opp jobben han også?
Lucas Weldeghebriel (06:26)
han hadde faktisk sagt opp jobben sin. Men han var smart nok til å få sånn sluttpakke.
Gregory Gjini (06:30)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (06:32)
Så!
Han var jo lur nok til å gjøre det. Jeg satt og jobbet ned på Havnelageret i noe som heter Cloud Media. Da hadde jeg en prat med Per Ivar. Fordi han vurderte å si opp jobben, så jeg bare sier opp jobben. Vi får pakke. Det er mye spennende som skjer.
Og så satt han ned i havnelageret sammen med oss. Og jobbet som frilanser. Så da så jeg han hver dag. Og da snakket vi om dette, og så var han med på det. Og så kjørte vi på. Det var egentlig... Vi bestemte oss jul 2015. Ja, altså januar, februar 2016. Og i mai...
2016 hadde vi den første artikkelen ute. Og da var det sånn, vi kjøpte en sånn her WordPress-template til 49 dollar. Så
Gregory Gjini (07:33)
Ja, det var MVP-en
Lucas Weldeghebriel (07:36)
var det bare å gønne på. Egentlig bare først for dem som begynte å lære da. Hva er dette her for noe? Snakke med selskaper, skrive. Altså, Learning by Doing, men vi kunne jo ikke så mye om økosystemet.
Men jobben gjorde at man kom i kontakt med mange, som man lærte i jobben.
Gregory Gjini (07:57)
Hva var det du var mest redd for å miste? Selvfølgelig, hadde jo allerede mistet innsekt og lønn, men var det noe annet som du var redd for rett og slett da du først begynte på dette?
Lucas Weldeghebriel (08:10)
Nei, ja, altså det man... Ja...
Gregory Gjini (08:12)
Eller var det bare entusiasme at dette her skal gå veien
og...
Lucas Weldeghebriel (08:18)
Det å si opp jobben sin er ikke enkelt. Det er ikke enkelt når du er vant til trygghet mot verden din. Forståelsen av verden din er at man har en jobb. Man tjener penger, kjøper et hus, har en familie. Man blir locked inn i det tankesettet. Det som er
tøft med å si opp jobben er nettopp at du bryter med det tankesettet. Det var ikke en enkel prosess. Det høres veldig enkelt, men det var ikke en enkel prosess. som jeg husker jeg snakket med blant annet Per Ivar om var at evnen, det å utvikle en evne til å kunne klare å tjene penger uavhengig av en jobb,
Gregory Gjini (09:07)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (09:10)
det er jo det tryggeste du kan gjøre.
Det er tryggere å utvikle evnen til å tjene penger, enn å sitte i en jobb som er trygg. Og å være beskyttet. For da er du ikke sulten på å utvikle deg på samme måte. Så
Gregory Gjini (09:24)
Nei, nei, nei.
Lucas Weldeghebriel (09:25)
satt på spisen. Det kan selvfølgelig være det. Det bringer meg opp til en tematikk som jeg tenker på her. De fleste folk som har en vanlig jobb, de har ikke... Det er mange som ikke har et forhold til verdien de skaper. De har bare en jobb.
Gregory Gjini (09:41)
Nei. Ja.
Lucas Weldeghebriel (09:43)
Vi går nå mot et samfunn hvor verdien du skaper blir veldig viktig. Veldig tydelig og synlig. Hvis du har en fin tittel, har en godt betalt jobb, eller si at du tjener en halvannen million, så koster arbeidsgiveren din nesten dobbelt.
Pensjon, arbeidsgiveravgift,
Gregory Gjini (10:13)
Det blir det.
Lucas Weldeghebriel (10:14)
HR, kontorplass, alt det der. Det koster arbeidsgiveren 2,3 millioner. Da må du skape mer enn 2,3 millioner. Vesentlig mer, for at det skal være verdt å ha deg i den jobben. De færreste har litt med forhold til... ...skaper jeg verdi? Men det forholdet får du når du sier opp.
Det forstår
Gregory Gjini (10:42)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (10:43)
du når du sier opp at da må du skape noe. Så ved å utvikle den kapabiliteten og den evnen. mener jeg er det tryggeste du kan gjøre. Mer enn å være i en trygg jobb.
Gregory Gjini (10:52)
Det er rafter der personlig veksten oppstår,
men det ikke det. Når de først setter seg i en ukomfortabel situasjon, må du klare dette her. Det er ikke bare å dra jobb og å komme tilbake.
Lucas Weldeghebriel (11:06)
All vekst kommer i friksjon. Du får ikke vekst uten friksjon. Det er bare fakta. Det er som at en pluss en er to, fakta.
Gregory Gjini (11:18)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (11:21)
Hvis du ikke møter friksjon, får du ikke vekst. Hele veksten handler om å overkomme den friksjonen. Eller den
Gregory Gjini (11:27)
Ja. Ja,
Lucas Weldeghebriel (11:29)
utfordringen.
Så det å putte seg selv i en situasjon hvor du har friksjon, hvis du ønsker å vokse, så er det det du må gjøre.
Gregory Gjini (11:39)
Men fortell
om et øyeblikk i starten, spesielt i startfasen der, der hvor det var sånn WordPress nettside, og de første artiklene ute, begynne selvfølgelig å jobbe med nettverket, eller dere var jo allerede inne der, men begynne å sette ting i gang. Når var det første øyeblikket dere innså, vet du hva, det kan faktisk funke, det kommer å gå riktig vei. Hvor lang tid tok det før dere merket de første signalene, og hva var signalene eventuelt?
Lucas Weldeghebriel (12:11)
Det var kanskje etter fem år. Det var mye "grinding" i starten der. Målgruppen var gründere som hadde null penger. Det er begrenset antall annonsører som ville putte penger på å nå de og.
Gregory Gjini (12:34)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (12:38)
Så som så. vi... Etter et år cirka, så fikk vi vår første ansatt i tillegg til oss selv, som Aslaug. Og da hadde hun fokus på økonomi og salg. Og når det begynte å rulle litt, når begynte å få inn annonsører og sånt, så begynte jeg å kunne tro på det. Det var 2018, og 2019 så innførte vi abonnement. Og da...
Jeg husker da, altså Schibsted faktisk, da var de ikke eiere, men da Schibsted kjøpte et abonnement til alle ansatte.
Gregory Gjini (13:14)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (13:16)
For, tror det var 150 000. Det egentlig veldig, på en måte billig, men samtidig mye. Det er 150 000 da. Og da tenkte jeg kanskje, det var i 2019, da tenkte jeg, ja dette her kan vi få til. Dette her kan vi gå. Så
Gregory Gjini (13:29)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (13:30)
det var to punktene, ansettelsen av Aslaug, og at hun begynte å få inn inntekter.
og at vi lanserte abonnement, og noen faktisk ville betale for det, og corporates noen faktisk ville putte penger på bordet for produktet vårt. Da innså vi at da lager vi noe som har verdier, vi faktisk kan tjene penger på.
Gregory Gjini (13:52)
I tillegg til økonomin bak dette, så er det jo journalistikk det er snakk om i bunn og grunn. Men var det noen av dine eller deres prinsipper som kanskje ble virkelig testet underveis på måten man gjør journalistikk på?
Lucas Weldeghebriel (14:13)
Ja, det er godt spørsmål. Ja, det var det. Jeg har jobbet i VG og i Aftenposten. Og der har du en veldig distanse som journalist. Distanse til det du skriver om.
Gregory Gjini (14:30)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (14:34)
en distanse for å være objektiv, og for
Gregory Gjini (14:39)
Heller glede.
Lucas Weldeghebriel (14:39)
å kunne være kritisk og kunne være en ordentlig journalist.
Men med Shifter og inne i det så ble vi
Gregory Gjini (14:47)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (14:48)
jo en del av miljøet. Så rent journalistisk, er det utfordrende hvis ikke har et bevisst forhold til det. Jeg har prøvd å løse det. Jeg har ingen venner i startup-miljøet som jeg er sammen med på fritiden. Mange
Gregory Gjini (15:09)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (15:10)
folk...
som jeg gjerne kunne vært venn med. masse bra folk. Men jeg har ingen som jeg er sammen med på fritiden. Aldri. Det er hver sånn regel.
Gregory Gjini (15:16)
Nei. Nei.
Lucas Weldeghebriel (15:17)
Jeg skal ikke bli venner med folk. Husker også ... Ja, var en som jobbet i Innovasjon Norge. Som faktisk
Gregory Gjini (15:27)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (15:28)
flyttet hit hvor jeg bor. Og så ville hun invitere familien vår til familien sin da. På
Gregory Gjini (15:37)
Ja. Ja.
Lucas Weldeghebriel (15:39)
kaffe, liksom.
Gregory Gjini (15:40)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (15:41)
Da sa jeg at jeg tenker at det er upassende.
Gregory Gjini (15:45)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (15:46)
gitt den rollen jeg har og så videre. Dessverre takker nei.
Gregory Gjini (15:49)
Du er holdt deg i den
... Selv om det er vært ... Du blir opplevd som en del av gjengen, spesielt med noen grundere som man møtes veldig ofte, naturlig nok, i de miljøene. Men du holder den
Lucas Weldeghebriel (16:03)
Ja.
Gregory Gjini (16:04)
distansen i det private livet
Lucas Weldeghebriel (16:06)
Ja, det sjov.
Gregory Gjini (16:07)
for å være objektiv og riktig i den jobben man gjør.
Lucas Weldeghebriel (16:10)
Det er superviktig å
ha den distansen. Du vil ikke være i en situasjon hvor du skal skrive noe kritisk om en venn. Du vil hele tiden ha muligheten til skrive noe kritisk om alle.
Gregory Gjini (16:26)
Jeg tipper det samme gjelder
om ulike investorer også.
Lucas Weldeghebriel (16:30)
Investorer,
yes, der er det litt annerledes, for der har man jo en sånn binding. Vi hadde en del investorer i Shifter.
Gregory Gjini (16:35)
Mm. Ja.
Lucas Weldeghebriel (16:39)
Og der er det faktisk litt lettere, fordi der er det allerede en økonomisk binding. Vi kunne heller ikke ei aksjer i andre selskaper, når vi jobber i Shifter Vi hadde noen grunnregler, og jeg hadde noen aksjer i et lite selskap fra før.
som er umulig å kvitte seg med. Så måten vi løser det på er at hver gang vi skriver om selskapet, selv om ikke jeg har vært bort i saken en gang, så skriver vi sånn at Lucas har en liten eierandel. Eller hvis vi skriver om investorene våre, skriver vi også at
Gregory Gjini (17:06)
Det er en relasjon her.
Lucas Weldeghebriel (17:08)
det er superviktig for at folk som kan stole på det vi skriver er så objektivt som mulig. Men det er jo vanskelig i Lille Norge å være helt 100 % inhabil, liksom.
Det er jo krevende det. Men
Gregory Gjini (17:23)
Hei, da.
Lucas Weldeghebriel (17:24)
vi må gjøre det vi kan for å være det. Det har vært forskjellen med Shifter som er mye tettere på. Vi er mye tettere på på måte. Det er jo sånn vi måtte differensiere oss på. Vi måtte skrive om de tingene som er viktige for selskapene. Det handler ikke om hvor vidt et selskap går. Går med underskudd eller ikke. Underskudd er bare en måte å ... Det er fordi man investerer i vekst. Så den type vinklinger var ikke det vi ...
Vi kunne ikke ha den type vinklinger. Vi skjønner jo at bare gi jo ingen mening å ha fokus på det. Det gir jo mening å ha fokus på inntekter selvfølgelig. Og at du vokser på topplinja. Også veldig kult hvis klarer å vokse på bundlinja. Men
Gregory Gjini (18:07)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (18:07)
det at du kaller det "å tape penger", det kan jo være flere ting det. Men mest sannsynlig er det uttrykk for en investering. At man investerer i vekst.
Gregory Gjini (18:19)
Du har ikke et eksempel
på der hvor du måtte velge tillit fremfor kanskje økonomiske gevinst eller samarbeid med noen selskaper. Du trenger ikke å nevne selskapene hvis du ikke vil, men... Jeg tenker på å
Lucas Weldeghebriel (18:31)
Nei... Nei, hva tenker du på da, for eksempel?
Gregory Gjini (18:36)
opprettholde integriteten rent journalistisk mot... Det går jo tett i tett at noen selskaper må ha...
interesse av å investere i form av samarbeid enten i form av annonsering eller hva det hen måtte være i Shifter, men samtidig også du blir dekket fra et nyhetsbilde.
Lucas Weldeghebriel (18:55)
Altså, alle... Det er jo egentlig... Det er jo sånn... Al... Ja... Ja?
Gregory Gjini (18:57)
Hvordan var balansen? For det er miljø ganske
tett på hverandre, og nesten alle kjenner alle. Til en form og grad.
Lucas Weldeghebriel (19:04)
Alle sånne
typisk økonomiske og kommersielle hendelser gikk ut i Aslaug. Det var ganske sånn skille mellom hvem som tok i hva.
Gregory Gjini (19:19)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (19:20)
Per Ivar var helt skånet for alt som hadde med kommersialitet.
Gregory Gjini (19:24)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (19:27)
Hvis noe kom til han på e-post nå, så bare videresendte han det til Aslaug.
Gregory Gjini (19:30)
Mm, mm.
Lucas Weldeghebriel (19:35)
Det er ikke vanntette skott, vi snakker sammen, men det ulike ansvarsområder. Men som på Podcasten så leser jeg opp annonsen. Det
Gregory Gjini (19:50)
Mm, mm.
Lucas Weldeghebriel (19:51)
er sånn ting man kan diskutere. Går jeg over en grense.
Gregory Gjini (19:59)
Mm.
Mm.
Lucas Weldeghebriel (20:00)
Tillit til meg som leser opp en annonse for en annonsør. Det er noen sånne ting. Vi har hatt samarbeid med diverse start-ups. Vi har hatt event, vi har tatt ting og tang. har jeg som regel holdt til det. har hatt begge hatter på hodet som daglig leder og ansvarlig redaktør.
Gregory Gjini (20:20)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (20:23)
Men jeg har vært veldig opptatt av å skjerme redaksjonen.
egentlig så hardt jeg har klart
Gregory Gjini (20:33)
Men hvordan var overgangen igjen fra gründerlivet? Fordi Shifter vokste jo, og Schibsted kom også på eiersiden etter hvert som investor. Litt sånn fra Shifter fra grunderlivet over til kanskje for deg personlig tilbake til en konsern og eierskapstyrt virkelighet da.
Lucas Weldeghebriel (20:52)
Ja, det er interessant fordi her er det litt mer sånn... Altså, det en sånn fabel. Jeg ikke om kjenner den fabelen om en sånn... Hva var det for noe? En krokodille og en apekatt tror jeg.
Det er en apekatt som sitter i treet ved en
Gregory Gjini (21:13)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (21:14)
elv. Og så er krokodillen i den elven. Og så trenger
Gregory Gjini (21:16)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (21:16)
apekatten å komme seg over til den andre siden. Og så sier krokodillen at han kan... Du kan bare sitte på ryggen min. Og så sier apekatten, ja, men nei, da spiser du meg. Nei, nei, jeg lover å ikke gjøre det. Jeg skal få deg over til elven, liksom. Og så på andre siden. Og så...
Klatrer jo fordi det var noe på andre siden, dårlig fortalt historie det var noe på andre siden av elven som også krokodillen trengte så da sa den ja, du, da kjører jeg deg over og så får du tak i det og så er det vin-vin og så klatrer da apen tror på krokodillen, klatrer da apen ned, setter seg på ryggen til krokodillen og krokodillen svømmer, begynner å svømme over men midtveis så begynner krokodillen å spise apen og så sier apen mens han blir spist, sier apen ja, men du skulle ikke gjøre dette
men så sa krokodillen. ja, men jeg er jo en krokodille.
Gregory Gjini (22:11)
Ja,
Lucas Weldeghebriel (22:13)
Jeg vet ikke om den historien var veldig bra fortalt, men uansett. Det er noe med at intensjoner er en ting. Natur er noe annet, ikke sant?
Gregory Gjini (22:23)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (22:26)
Et stort selskap er et stort selskap. De store selskapene fokuserer på de store inntektene.
som skal sørge for at bedriften går rundt. Og de er gode på det de er gode på, og de er dårlige på det de ikke driver med. Så de fokuserer på det helt sånn. Det er veldig basic. Når et lite selskap kommer inn i en struktur som er laget for å perfeksjonere operasjonen til det store selskapet,
Gregory Gjini (22:52)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (22:55)
så skaper det litt sånn... Det gir jo ikke mening egentlig for det store selskapet. Det kan gi mening for noen personer der, ikke sant?
Gregory Gjini (23:02)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (23:03)
Som kan
tenke at dette er en smart strategisk investering. Men for organisasjonen, og for kulturen, og for maskinen, så gir det jo ikke mening. For
Gregory Gjini (23:10)
Ja. Nei.
Lucas Weldeghebriel (23:12)
at vi skal fokusere på de store pengene, det der vi tjener pengene i dag. Og det skjønner jeg 100 % Og det er en innledning til at Shifter passet ikke inn i Schibsted i den forstand at strategisk så passer vi som hånd i hanske. Drit smart kjøp.
Gregory Gjini (23:28)
Mm.
Mm.
Lucas Weldeghebriel (23:29)
Vi skulle skalere på B2B-siden hvor Schibsted har null operasjoner. skulle bruke Shifter som en spydspiss for å skalere det. Strategisk veldig smart, men rent finansielt, operasjonelt ikke smart. Fordi det Schibsted tjener penger på er VG og Aftenposten. Og det de tjener penger på er store annonser, abonnement, underholdning,
Gregory Gjini (23:55)
Volum.
Lucas Weldeghebriel (23:56)
sport og volum.
De har mange, mange lesere med lav arpu. Vi er få lesere med høy arpu. Vi har events, det har ikke de. Vi tenker mer 360. Vi lager et produkt knyttet til jobben til folk. Mens
Gregory Gjini (24:15)
Ja, ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (24:16)
VG og Aftenposten lager et produkt knyttet til livet til folk.
Gregory Gjini (24:19)
Det krever tålmodighet
og litt mer langsiktighet enn å skape pengemaskineriet som du beskriver i den andre enden.
Lucas Weldeghebriel (24:25)
Ja,
det krever tålmodighet og langsiktighet, men først fremst, det krever noe strukturelt som sikrer det.
Gregory Gjini (24:33)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (24:36)
Det var ikke en struktur på plass. Schibsted eier jo ingen små aviser. De eier jo små aviser, men de eier jo ikke små publikasjoner.
Selv E24, Schibsted eier jo ikke E24, det er VG som eier E24. Så måten det kunne kanskje vært gjort på, var vel å vise hvis E24 eide oss, det ville vært annerledes. da ville man, for da, når vi var i Schibsted nå, så var det krevende å få noen synergieffekter mot de andre mediene, fordi vi hadde jo ikkje noe eierskap hos de andre mediene. Vi var eid av Schibsted. Når det er sagt, så er det på en måte, jeg synes jo at,
De folka som jeg jobbet med I Schibsted var superflinke. Bare positive ting å si om sjefen min, eller styrelederen, Sarah Sørheim. Bare positive ting å si om folk jeg møtte i Schibsted. Alle var positive og sånn. Utfordringen med et lite Selskap i et stort konsern er jo at vi måtte betale en del av utgiftene. Og det er mye dyrere, ikke sant?
Gregory Gjini (25:48)
Ja, det er det. Enn å drive helt
på egen hånd og utenfor.
Lucas Weldeghebriel (25:52)
Husleia er tre ganger markedspris.
Gregory Gjini (25:54)
Ehem.
Lucas Weldeghebriel (25:56)
HR, lønn, regnskap. Det er på et helt annet nivå. Man må bare sitte og le. Plutselig over natta fikk vi tre-fire millioner ekstra utgifter.
Gregory Gjini (26:10)
Og det økte presset på å faktisk tjene enda bedre kommersielt, for å kunne liksom klare dette.
Lucas Weldeghebriel (26:19)
Det øker i hvert
fall presset på... Det reduserer tålmodigheten. Noe
Gregory Gjini (26:31)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (26:34)
som tar penger reduserer tålmodigheten til Schibsted.
Gregory Gjini (26:37)
La
oss gå litt videre inn på start-up og scale-up økosystemet, Lucas, fordi der er det mye innsikt vi kan hente fra deg. Men hvis du skulle liksom, treffer en utenlandsk founder eller grunder eller investor for den gangs skyld da, hvordan ville du liksom forklart
Det norske økosystemet og balansen var er de største styrkene og de største svakhetene våre.
Lucas Weldeghebriel (27:08)
Vi er dyktige teknologer, vi er dyktige tech-folk i Norge, som er relativt billige.
Gregory Gjini (27:12)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (27:16)
Vi har høy tillit, så det er lett å komme i kontakt med folk. Det er veldig enkelt, og avtaler som ingås trenger ikke 20 sider juridisk tekst.
Gregory Gjini (27:28)
Formal dætera.
Lucas Weldeghebriel (27:30)
Så det gjør at det flyter mye enklere. Det er veldig lett.
Flyten er veldig god Og så er det jo et sånt... Det er et bra land å jobbe i. På godt og vondt. er jo... Arbeidskulturen er jo annerledes. Jeg tror ikke... Altså, man sier jo at Nordmenn jobber veldig lite. Og kanskje Europere jobber veldig lite i forhold til amerikanere. Men tror ikke sånn... Output-en er så veldig stor... Veldig annerledes, egentlig. Jeg har inntrykk at... Jeg har inntrykk at andre steder så...
Er man bare veldig mye på jobb.
Gregory Gjini (28:05)
Hmm.
Lucas Weldeghebriel (28:07)
Men når det er sagt, å jobbe... Altså, kvantiteten i jobb betyr noe, men kvaliteten betyr noe også. Og så er det et utfordrende skatteregime, vil jeg si.
Gregory Gjini (28:23)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (28:24)
Det ikke sånn at det er på lag med... Altså, det skatteregime er ikke laget for at vi skal lykkes med selskaper.
Gregory Gjini (28:30)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (28:30)
Det er fair at det ikke er det. Det er et mer ideologisk laget for at vi skal opprettholde en slags illusjon om, eller en forestilling, ikke illusjon men en forestilling om likhet. For likhet er en veldig sterk verdi i Norge. Så er det veldig lite kapital tilgjengelig i Norge.
Gregory Gjini (28:54)
Hvis du skulle beskrevet noen flaskehalser i Norge, som kanskje veldig få snakker høyt om, er det noe der som bremser dette.
Lucas Weldeghebriel (29:03)
Det er ikke en flaskehals som
Gregory Gjini (29:05)
Jeg føler at...
Lucas Weldeghebriel (29:06)
få folk snakker om, men det er kapital. Nummer en er altfor lite kapital og altfor lite konkurranse om start-ups. Når det er for lite kapital, så blir det jo lite start-ups. Det blir sånn negativ spiral nedover.
Gregory Gjini (29:19)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (29:25)
Hvis du skal starte et selskap i Norge i dag, det går fint. Det er ikke sånn at det ikke er en...
Det er umulig. Tvert imot.
Gregory Gjini (29:32)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (29:37)
Sikkerhetsnettet vårt gjør at alle burde starte selskap - sånn risk reward da. Nedsiden er begrenset. Du sulter ikke.
Gregory Gjini (29:46)
Nei.
Lucas Weldeghebriel (29:51)
Men jeg vil si at kapital ... Hvis det er en forestilling å ta mye kapital, så er det enda flere som vil vurdere og bli grunder.
Gregory Gjini (29:59)
Men det ikke sånn at det ikke er kapital. Det er bare kapital som ikke blir investert i den retningen. Er det det du mener?
Lucas Weldeghebriel (30:04)
Det er kapital. Hvis du skal starte et selskap, de første millionene, det burde man få til. Det ikke et problem.
Gregory Gjini (30:10)
Mm. Ja.
Lucas Weldeghebriel (30:13)
Det som blir et problem er når du skal hente de litt større pengene. Så blir det et problem. Og når du ikke har kapital, så blir det krevende å tiltrekke seg utenlandsk talent. For utenlandsk talent tjener jo mye mer enn... Norge... Amerikanske lønninger på helt annet nivå. Og når du ikke har...
Altså, hvis du ikke har regler, altså bestemmelser og lover som gjør det enkelt. Altså, en ting er å få enkelt å få tech eller høy kompetanse inn. En annen ting er at vi skattemessig fucker dem litt med den exit-skatten.
Gregory Gjini (30:51)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (30:53)
Så hvis de kommer til Norge og så drar de tilbake igjen, så må de betale exit-skatt. Så, jeg vil jo si at
Ramme vilkårene. Innovasjon Norge deler litt syv milliarder i året nå. 6-7 milliarder i året. Av de pengene vet jeg ikke hvor mye de går til grunderne. Kanskje en eller to milliarder. Jeg vet ikke. Rundt der. Det mye som går til Visit Norway og turisme og sånt. Men Innovasjon Norge deler ut penger. Som jeg mener er sånn... Jeg vet ikke. Det er liksom ikke...
Gjør det heller mye enklere å bygge et selskap. Bare fjern
Gregory Gjini (31:33)
Hvis jeg skulle...
Lucas Weldeghebriel (31:34)
skatter. Bare gjør det enkelt. Ikke gjør skatt til en ulempe.
Gregory Gjini (31:40)
Nei. Men hvis du kunne ha endret på den strukturen i økosystemet nå, du får det mandatet liksom. Hva ville du endre et først da, i den strukturen der? For at man skal skape den
Lucas Weldeghebriel (31:50)
Jeg vil gjøre noe.
Gregory Gjini (31:51)
strømmen og den presset mot riktig retning da.
Lucas Weldeghebriel (31:53)
Ja, det er jo mange ting. For eksempel så er sånn, eiendom. Det er altfor lukrativt å ha eiendom i Norge. Det skattes ikke hardt nok, mener jeg da. Det er litt tullete. Fordi eiendom er bare dødt. Så det vi trenger er jo å incentivere arbeidskraft, så lavere skatt på jobb, lavere arbeidsgiveravgift.
Gregory Gjini (32:13)
Mm. Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (32:19)
Og så ville jeg gjort noe med formueskatten. Jeg vil gjort noe
Jeg ville ha hatt formueskatt men ikke så mye at så mange kapital flytter ut. Jeg vil gjort noe med exit-skatten, som gjør at det er enklere for utlendinger å komme til Norge og bygge selskap herfra. Hvorfor kan ikke vi ... Vi har mest kapital i verden, per capita. Vi har et
Gregory Gjini (32:38)
Ja, vi er her.
Lucas Weldeghebriel (32:39)
oljefond som er 20 000 milliarder. Avkastning på oljefonden er tilsvarende statsbudgettet vårt. Vi kunne bare ha oljefonden som forretningsmodell. Hvorfor bruker vi ikke den muligheten?
til å skape det landet i verden hvor det er best å bygge et selskap. Vi har det beste stedet å bo, kan ikke være litt om det beste stedet å bygge et selskap.
Gregory Gjini (33:01)
Er det politisk vilje
tror du, eller er det bare kultur og måten man gjør ting på i Norge?
Lucas Weldeghebriel (33:04)
Det er mange
ting. Kultur er en ting. Likhetskulturen. Som jeg mener er veldig bra på en måte. Men den blir pervertert når det går for langt. blir allfor ideologisk. Hva var spørsmålet? Det var det første du Kultur, det du sa før der.
Gregory Gjini (33:30)
Nei, politisk vilje eventuelt. Det er jo en struktur som har bygget
Lucas Weldeghebriel (33:32)
Ja, vilje. Politisk vilje.
Gregory Gjini (33:36)
rundt dette her. Det er ikke bare start-ups og scale-ups, det er jo hele samfunnet det er snakket om. Så prioriteringen der, det er det du vil gå inn på.
Lucas Weldeghebriel (33:40)
Yes. Jeg tror ikke det er
politisk vilje. Det er ikke politisk vilje, for har ikke en burning platform. Og vi har ikke en burning platform fordi vi har for mye penger. Basically. Sånn jeg ser. Nå snakker jeg veldig bastant da.
Gregory Gjini (33:54)
Ja,
Lucas Weldeghebriel (33:55)
Men det er liksom nyanser her også. Og jeg merker det når jeg snakker med folk som ikke er inne i den boblen vår. det,
Gregory Gjini (34:02)
Mm. Nei.
Lucas Weldeghebriel (34:03)
for det første, bygge selskap er ikke noe spesielt. I måten ...
Mange ser på det på, at det er folk som bare skal bli rike. Det kan de ha det så godt, eller de har mye penger. Vi i start-up-miljøet må inse at vi er i en boble. Folket der ute og opptatt av andre ting. Opptatt av strømpriser, helsekøer, viktige ting. det er inflasjon, jeg tror en tredjedel av norsk befolkning.
En tredjedel av arbeidsstrykken vår jobber i det offentlige. Så hvorfor skal de bry seg om selskapsbygging?
Gregory Gjini (34:46)
Men det
er en fin pasning du gir meg deg, for det er jo et tema. Jeg har kalt det liksom de utfordrende eller krevne temaene som jeg i hvert fall savnet litt som diskusjon rundt. Men jeg ville veldig gjerne ta det opp med deg i denne episoden, her sånn. Hvorfor, altså, hva er suksesshistoriene, Lucas, for å lykkes i den der start-up og scale-up miljøet, eller bobla, som du kaller det?
Hvem er det som setter agendaen på hva suksesskriteriet skal være? Jeg hører veldig ofte mye om valuations, exit og salg for flere milliarder. Hva er riktig balanse? Hva skal man, ikke bli målt på! Hva er suksesskriteriene for å standardisere dette? Så kobler det videre mot samfunnskritiske spørsmålet og debatten.
Hva er viktig i miljøet? Du starter et start-up i dag. Dritbra. God adoption. Vokser liksom. Hva må vi gå for? Er det exit? Er
Lucas Weldeghebriel (35:51)
Er det...
Gregory Gjini (35:53)
valuation? Er det lønnsomhet? Er det varighet? Arbeidsplasser? Hvor? Hva?
Lucas Weldeghebriel (35:59)
Du har alle svarene i spørsmålet ditt. Det er ikke
Gregory Gjini (36:02)
Ja, det var ikke det.
Lucas Weldeghebriel (36:05)
én ting. Det spørs jo hvem du spør.
Gregory Gjini (36:08)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (36:09)
Hvis du spør en engelinvestor, er det jo suksess er en høyere valuation som de kan selge seg ut på før det går.
Gregory Gjini (36:17)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (36:20)
Det er ikke noe enn å opptatt at selskapet skal ha en exit.
Men de er opptatt av at de selv skal få en exit. Det
Gregory Gjini (36:26)
Ja, de vil jo få avkastning for investeringen selvfølgelig.
Lucas Weldeghebriel (36:30)
er nettopp, ikke sant? Skulle bare mangle. Hvis du spør en VC så handler det om at du må bli en unicorn, ikke sant? Slik at de skal tjene tilbake de... For de satser jo på mange case, ikke sant? så... Og det er jo ofte sånn at hvis de satser på... La oss si 30 case, da. Så er det en eller to som
Gregory Gjini (36:47)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (36:49)
måtte bringe tilbake alle pengene. De vil ta en høy risiko, da.
Høy sjanse, high risk, high reward. Hvis du spør politikere, så ønsker de lønnsomme selskaper som tjener penger. Typisk tradisjonell business, hvor du selger en vare for litt mer enn det du kjøpte den for. Det er mange veier til suksess her, tenker jeg.
Og det som er bra nå, tenker jeg, med at man har fått en korreksjon i markedet, er at den VC-modellen er ikke den eneste. Altså, du må ikke bli unicorn. Det finnes flere alternativer.
Gregory Gjini (37:40)
Er det, opplever
du det er en trend nå i dette miljøet eller økosystemet eller Norge for øvrig da? At det å bli unicorn var en viktig greie for ikke så lenge siden. var sånn alle skulle prøve å bli det til all mulig kost. Ser du at nå er lønnsommet
Lucas Weldeghebriel (37:57)
Det.
Gregory Gjini (37:58)
tilbake på sporet og værighet og å drive lønnsomt?
Lucas Weldeghebriel (38:03)
Definitivt er lønnsomhet blitt mye mer viktig nå enn det har vært tidligere. Tidligere var det «growth at all cost».
Gregory Gjini (38:11)
Hei, velkommen.
Lucas Weldeghebriel (38:13)
Og nå er det egentlig en bra ting da. Nå handler det mer om lønnsom vekst. Altså ikke nødvendigvis bare megavekst eller blitz. Blitzscaling da. var en sånn begrep som han Red Hastings snakket om. Nei ikke Red Hastings. Hva heter han? Ried Hoffman.
Gregory Gjini (38:29)
Ried Hoffman
Lucas Weldeghebriel (38:34)
Det hører du ikke så mye om lenger. Så jeg tenker det er sunt. Det er en mangfoldighet i måten man bygger selskap på. Alt fra
Gregory Gjini (38:44)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (38:46)
en person til 10, 15, 20. Alle skal ikke bli en unicorn. Unicorn er ikke det eneste suksesskriteriet.
Det er ikke den eneste suksessen å bygge en unicorn. Men det var veldig mye snakk om det. Hvem som var først unicorn? Oda eller Cognite. Bare grepe unicorn som er et selskap som har vært mer enn en milliard dollar. Som er unotert. Det er noen regler. Bare sånn idiotisk egentlig. Hvorfor ikke 500 millioner?
eller hvorfor må det være unotert. Det har blitt en greie som jeg tror er det er retrett fra nå. Det tenker jeg er bare positivt. Så til spørsmålet ditt, hva er suksess? Det er å skape verdier. En ting er skape pengeverdi, en annen ting er å skape verdier i samfunnet. du gjør samfunnet bedre med produktet du lager.
Altså Shifter, et eksempel da. Vi gikk i 2021, eller 2022, da gikk vi i overskudd for første gang. Og så har vi ikke gått i overskudd etter det. Men vi har jo skapt, altså jeg mener vi har skapt veldig mye verdier, sant? Vi har ikke skapt mye pengeverdier, vi har ikke hatt mye penger i Shifter Men vi har skapt veldig mye verdier i den formen at, ja, vi skriver om selskap, investor hører om, leser om selskapet.
investerer, det selskapet vokser og så videre. Vi skaper connections som bidrar til at det skapes flere av bedre selskaper. Og det er sånn.
Gregory Gjini (40:34)
Ja, og det dukker ikke opp i
excel-arket det der.
Lucas Weldeghebriel (40:38)
Nei, det gjør ikke det. Men det er sånn... Så jeg mener jo... For meg er det å lykkes, da. Ikke sant?
Gregory Gjini (40:44)
Mm. Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (40:46)
At det er litt om bidra til å skape verdi, eller at alle ansatte i Shifter bidrar med en sinnssyk verdi, da. I form av at det blir flere og bedre selskaper enn hvis ikke hadde vært der. Så jeg tenker liksom Ja, verdi er det viktigste, da. I forhold til sikkerhet.
Gregory Gjini (41:07)
Jeg
har bare følt over tid at suksesskriteriene har blitt til en slags trend. Hvis man reverse engineerer det på en måte, hvis det skal bli unicorn eller growth at all cost, som var en trend i en altfor lang periode på en måte. Vi har sett en korreksjon nå, riktig nok.
Da tenker man hvilke insentiver skaper det hos grunnere og investorer bak der igjen, og hvilke press og hvor, hvilke retning. Det på den måten ting også henger eller ikke henger sammen. føler jeg, spesielt i Norge som er et lite miljø, alle kjenner alle, og tilgangen på kapital er der, men pengene kommer ikke inn i riktig faser, kanskje, eller i skaleringsfasen, der hvor vi faktisk kan se de virkelig store selskapene
Og hva er virkelig store selskap, Lucas, er valuation igjen, er det antall ansatte og market penetration og adoption i flere land? Hva skal man si at det selskapet der er et riktig bra eksempel som har skapt verdier for selvfølgelig investorer, men også ansatte, ledelsen, eierne og medarbeiderne?
Lucas Weldeghebriel (42:22)
Ta et eksempel Kahoot.
Det er noe jeg... Det definitivt. det vil jeg si det. De har skapt masse
Gregory Gjini (42:24)
Ja. Har dere hatt et suksesshistorie i Norge? Ja? Ja, jeg nøy.
Lucas Weldeghebriel (42:32)
verdier for aksjonærer. De har skapt masse verdier for grunderne. De har skapt masse verdier for alle elever og skoler og fest. De skaper masse verdier på alle fronter.
Gregory Gjini (42:45)
Ja.
Ja.
Lucas Weldeghebriel (42:48)
Det er et internasjonalt selskap. De er nummer en i sin kategori. De definerte kategorien sin selv. Jeg synes det er Kahoot. De lykkes med alt. Alt fra branding til produkt til impact og kapital og monetisering.
Det er kanskje kjedelig å si Kahoot, men ja.
Gregory Gjini (43:19)
Hva kjennetegner Team som Vi trenger ikke å analysere Kahoot alene, som er et veldig godt eksempel, og jeg er enig i det du sier. Hva kjennetegner Team, for å ikke si selskap,
Lucas Weldeghebriel (43:35)
Yess.
Gregory Gjini (43:35)
men Team? For det er jo mennesker bak der, drivererne den bak et selskap, som faktisk har fungerende læringsmaskin tidlig og
Skaper den riktige strukturen for å like segnere? Hva er det som kjennetegner de teamene, Lucas? Både fra produkt og også gjerne kommersielt,
Lucas Weldeghebriel (43:53)
ja.
Gregory Gjini (43:54)
ikke minst operasjonelt da, fordi ting må bli gjort i praksis også.
Lucas Weldeghebriel (43:58)
Det er jo... Ledelse er veldig viktig.
Gregory Gjini (44:04)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (44:06)
Ledelse er ikke bare noe en leder er en leder. Alle er jo ledere, sånn sett. Men hvis du deler ledelse inn i tre ting. Det ene er det relasjonelle. Det er du som en til en med mennesker.
Gregory Gjini (44:21)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (44:23)
Det andre er på selve operasjonen.
Strukturer for gjennomføring, etc. Det tredje er mer retning og visjon. Man må ha de tre tingene, både i organisasjonen, og man må ha en leder som passer på de tingene. Når det kommer til ledelse igjen, det at det er folk med ulike kompetanser.
Det ser jeg i alle de som lykkes, så er det folk med unike kompetanser som sammen blir dynamitt. Det er superviktig. Også er det nesten sånn at ideen betyr ikke så mye i starten. Men flinke team klarer ofte å starte på en rar idé, og så itererer de seg frem til noe. Så det med iterasjon er superviktig. Det med eksperimentering.
Dette med å evne å lære, eksperimentere å lære, litt sånn der klassisk lean startup da, build, measure, learn.
Gregory Gjini (45:35)
Mm. Ja.
Lucas Weldeghebriel (45:37)
De som klarer å være i bevegelse, og samtidig ha alignment, tydelig retning på hvor de skal, og ikke minst en overordnet visjon som skaper en entusiasme.
Evnen til å kommunisere er superviktig. Det er noen som kalte det for Chief Repeating Officer. Du må bare kommunisere, kommunisere, kommunisere. Gjenta, Gjenta, Gjenta I teorien er det jo ikke vanskelig å lykkes og bygge et selskap. Satt på spissen det er som bare sånn
Har du de elementene og tilgang til kapital, men det får du hvis du er flink på operasjon, Og hvis du da legger på konsistens, at du gjør det igjen og igjen, at du klarer å holde den maskinen i livet, så lykkes du. Det er i teorien, og så er i praksis, som er ...
Gregory Gjini (46:38)
Og i teorien for å gå et nivå
dypere inn på dette, er det noen selskaper du har observert, eller teams da? Jeg velger å kalle det teams. Der hvor det er vel sånn de har gått fra founder led-approachen, sterk ledelse, tydelig hva de vil og hvilke retning og visjon på måte. Men som har klart å strukturere,
det Opprinnelige kaoset som alle start-up'er begynner med før de itererer og lander ting til å ha repeterbar go-to-market maskineri. Jeg har noen eksempler på dette. Hva er de første prosessene du har sett? Eller rutiner som de har satt på plass og i prosess for at det har
skapt en positiv endring i selskapets utvikling. Gjerne med noen eksempler av selskaper.
Lucas Weldeghebriel (47:36)
Jeg kommer ikke på et konkret eksempel på selskaper som har gjort akkurat det, men det jeg tenker på er at noen selskaper, de bytter ut gründeren. Ofte er gründere gode fra 0-1 eller 0-3.
Satt eksempel på det å bytte en grunder, kan være en smart ting. Alternativet til det er at du må, og så mange kanskje sliter med, er at det som tok deg til
Gregory Gjini (48:19)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (48:20)
et visst punkt, tar deg ikke videre til neste. Og det er noe jeg har slitt med, blant annet. Men det er en evnen din til å kunne endre på hvordan du leder. Fordi...
Når man tenker, la oss si, man jobber med noe, og så får man til noe, så tenker man, ja, dette funker jo, det sånn det funker. Men det funker ikke for det, men det funker ikke for det neste steget. Og ofte så handler det om i grunderverden, at du går fra å ha perfekt kommunikasjon, for det er så få mennesker, så alignment er perfekt, til at det blir for mange. Og du bygger ikke strukturene, du evner ikke som gründer å delegere.
Du gjør ting selv. Du ervner ikke å endre på hvordan du jobber. Grundere synes det er gøy skape. Eller nå snakker jeg om meg selv da. sier jeg grundere. Man synes det er gøy skape, men synes det er gøy å lage ting. Frykten er å bli sittende i møter og delegere. I hvert fall for meg da. Jeg var ikke så flink på den overgangen der, egentlig. Og det det jeg ser hos de som på stagnerer.
Det er at de stagnerer fordi de ikke klarer å ta det neste steget. da er det sånn enten... Så det handler om å gi slipp da. Vi må gi slipp på det gamle. For å embrace og gå løs på det nye da. Så det er noen selskaper jeg vil ikke nevne navn, men som jeg bare ser de utvikler seg ikke. De er på samme sted. Samme CEO, samme måte. Anta at de ikke har gjort noe annerledes, men de har et veldig godt utsvarspunkt.
De kom til bra punkt, og så ligger de der.
Gregory Gjini (50:06)
Er
det fordi de ikke slipper inn andre type mennesker med annen type erfaring, eller erfaring av at de har gjort dette tidligere, sånn at de går litt mer i bakgrunnen og slipper inn riktig kompetanse for å ta selskapet til neste nivå? For det er noe jeg selv har observert, at de sitter alt for langt der inne og
Lucas Weldeghebriel (50:23)
Ja.
Gregory Gjini (50:26)
prøver å få til ting, nitty gritty som de alltid har gjort, det jeg kaller for founder led approach noe selv, som er superbra til
Lucas Weldeghebriel (50:31)
Ja.
Gregory Gjini (50:32)
en viss grad.
Lucas Weldeghebriel (50:33)
Ja.
Gregory Gjini (50:33)
Men så stopper det på en måte. Men er det svaret eller?
Lucas Weldeghebriel (50:36)
Ja,
er i hvert fall et svar. Det er sikkert mange svar,
Gregory Gjini (50:41)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (50:41)
men et svar er nettopp det at de klarer ikke å gå fra hvordan man humankapital, at det der de ligger i hjernen til folk, til strukturkapital, at du bygger strukturer
Gregory Gjini (50:54)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (50:56)
hvor verdien ligger. Det er den største utfordringene for vekst.
Og da handler det om å gi slipp, ikke sant? På en eller annen måte. Og du må slippe til nye ting som kanskje vil bli gjort på en annen måte enn du selv ville gjort. Men det er nettopp riktig.
Gregory Gjini (51:23)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (51:26)
Det du selv ville gjort er jo det du gjør i dag, og som gjør at du ikke vokser videre.
Det er krevende, det tror jeg er veldig krevende for mange. gi slipp på det. Men så er det noen som evner å endre seg i takt med ting. Og så er det noen
Gregory Gjini (51:41)
Med utviklingen.
Lucas Weldeghebriel (51:43)
som har kall det erfaring fra, for eksempel Andreas Torsheim da i Otovo. Han hadde jo C-level erfaring fra tidligere. Han
Gregory Gjini (51:55)
Litt, litt til.
Lucas Weldeghebriel (51:56)
kunne jo det greiene fra før. Hvordan man skulle strukturere opp og sånn.
Gregory Gjini (52:00)
Og skal læringar jo, ja.
Lucas Weldeghebriel (52:00)
Og så startet
Han vet jo hva han skal gjøre. Og er veldig komfortabel. Det er mye lettere. Hvis du har erfaringen med det, med store
Gregory Gjini (52:14)
En.
Lucas Weldeghebriel (52:15)
strukturer, så er mye lettere, hvis du er tøff, å starte fra scratch, og så vokse inn til det du er komfortabel med. Tror jeg. Jeg vet ikke om jeg er lettere, men jeg vil tro det.
Gregory Gjini (52:27)
Jeg tror Andreas er et godt eksempel på akkurat det. Slippe inn og hente inn både enda proffere, investorer og mennesker som skal hjelpe selskapet videre. Men du over videre til et viktig tema som blir ... er super mye snakk å om i det siste: SaaS-apokalypse.
Lucas Weldeghebriel (52:47)
Ja.
Gregory Gjini (52:47)
Hvorfor mener flere nå at ... Ikke plutselig, men det er i takt med utviklingen og sånn. At
Lucas Weldeghebriel (52:51)
Ja.
Gregory Gjini (52:53)
spesielt B2B SaaS er ...
og snart helt dødt, og hva er det mest troverdige argumentet bak denne frykten som du opplever det, eller observert.
Lucas Weldeghebriel (53:03)
Nei,
hvis ikke jeg forstår det, så handler det om at det er med AI. Så er det jo altså kosten og kompetansen for å lage software. har gått ned mot null. Du kan basically lage alt. Det er ikke en moat lenger. Teknologi er ikke lengere en moat på en måte.
Gregory Gjini (53:21)
Nei. Nei.
Lucas Weldeghebriel (53:25)
Og da
Da trekker man det til, da forsvinner grunnlaget for å bygge SaaS-selskaper som lever av å bygge teknologi. Og ta en sum for det.
Gregory Gjini (53:36)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (53:37)
Og jeg tror det ligger noe i det. Samtidig så er det ikke sånn... Jeg tror vi vil se endringer. Vi hadde jo et event på dette. SaaS vs AI. Jeg
Gregory Gjini (53:53)
Ja, rigtig.
Lucas Weldeghebriel (53:55)
tror du var der.
Sikkert er feil. Ja.
Gregory Gjini (53:56)
Ja, var der.
Lucas Weldeghebriel (53:58)
Med blant annet trygve fra RIFF til Databutton og sindre, og julia, hvis jeg ikke tar feil. Så, ja, ting er mye enklere å bygge. Så, det kommer ut til å... Men spørsmålet er om du...
Er det hensiktsmessig å bygge sitt eget CRM? Hvor hensiktsmessig er det? En ting er å bygge det, men hva med vedlikehold, hva oppdatering, hva med sikkerhet?
Gregory Gjini (54:35)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (54:36)
På hvilket tidspunkt blir det til at du må bruke masse kapasitet på å drifte det? Du bruker en person på å drifte det. Til slutt er det en person. En person koster 1,2 millioner i året.
Å kjøpe den programvaren koster 400 000 kroner i Hva gjør du? Jeg tror ikke det er en sånn SaaS-apokalypse. Men jeg tror mye av sånne apper, sånn treningsapper og mye personlig ting, det er litt mer utsatt.
Gregory Gjini (55:12)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (55:14)
Og så tror jeg mye av de middelsprogramvare.
som tidligere hadde noe her og der. Det blir ikke relevant lenger. De aller største har en mulighet, og de aller mest innovative klarer å ... Det som er mer interessant er om klarer å innovere med AI som kraft, på forretningsmodellen. Det er interessant. Kommer det en ny forretningsmodell som utfordrer den kostmaktstrukturen de etablerte saas-elskapene har?
Da får du en SaaS-apokalypse. Det handler mer om en forretningsmodellrevolusjon som kanskje kan være fulet av AI,
Gregory Gjini (55:56)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (55:56)
enn at man kan bygge alt med AI.
Gregory Gjini (55:59)
Nei, er jo det. Og vi ser det. Det er Anthropic eller Claude da som lanserer ganske hipp nå i de siste nye løsninger. lanserte de nye security løsninger for selskaper. Og da så vi liksom at aksjen til IBM gikk ned med 15 % i hver forløpig. Så det har jo en impact Og det jeg også diskuterte i tidligere episode med Bente Sollid så er det
Det hun også mener, og vi ser det liksom, at AI angriper først forretningsmodeller og workflows. Og det med at du i litt eldre dager i fjor, så måtte man logge inn på tre-fire systemer, liksom SaaS- løsninger. Nå gjør man ikke det lenger, fordi alt har koblet sammen. Og dette her
tar liksom workflowen og er stattere men i smartere måte så lenge det er tilgjengelighet på data og strukturen man vil da. Men hvordan blir det sånn,
Lucas Weldeghebriel (57:01)
Jo, men det ikke sikkert at...
Ja, men det ikke sikkert at... Du bruker sammen med produkten, da. Bare at de blir brukt som API-er da. Mer enn at det er et interface, for eksempel. La oss si at du bruker sam... Hæ?
Gregory Gjini (57:11)
Ja, og den simplifiserer også, da. Ja, den simplifiserer
også. Og hele prosesen er på standard.
Lucas Weldeghebriel (57:16)
Ja, slakk blir et interface, men så har du integrasjoner mot alle de tingene. Så det betyr at du egentlig trenger ikke å gå inn i en og en for å få den innsikten du trenger. Du får alltid slakk eller et annet programvare. Så det... Jeg tror ikke at... Det blir noen krevende... Jeg vet ikke om man tror på at fordi man kan bygge ting...
så betyr det at man ikke vil kjøpe ting. er litt sånn som fordi man kan lage mat hjemme, så betyr det ikke at man ikke kjøper mat ute. Og man betaler det med mer for ute, fordi det er noe med convenience, da. Det
Gregory Gjini (58:02)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (58:02)
er noe med situasjonsprossesen. Jeg kan kjøpe vann for 30 kroner, selv det er gratis hjemme. Hvis jeg er ute og forbi Narvesen, fordi det er en convenience. Og convenience ...
Det skal jeg love deg, det er en superverdi for en CEO. Eller en CFO. Eller whatever.
Gregory Gjini (58:17)
Mm. Ja.
Lucas Weldeghebriel (58:22)
Eller C, da. kanskje. Og det det man er villig til betale for convenience. Det er mye det man gjør. Tidligere betalte man for teknologi som ga convenience. Og spørsmålet er jo noe om man kun vil betale for convenience da. For teknologien er egentlig gratis, men du betaler for convenienceen.
Men det tror skjer er at vi går mer fra... Altså, beste... Det som kan skape et sånn SaaS-apokalypse er en forretningsmodell. Men det det. Det er med verdien. Hvilken verdier man leverer. Så tidligere leverer man jo... Altså, som i dag leverer man basically en tjeneste. Så er opp til deg å skape den verdien. Fra den tjenesten.
Gregory Gjini (59:03)
Mm. Mm.
Lucas Weldeghebriel (59:05)
Men jeg tror de selskapene som i større grad klarer å levere verdien. Ta
ansvaret for verdien
Gregory Gjini (59:10)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (59:11)
din.
Gregory Gjini (59:11)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (59:12)
...verdiskapningen
din. Det er mer krevende å måtte utkonkurrere. Forstår du hva jeg mener? At du...
Gregory Gjini (59:25)
Jeg er med på tanken deg. Det er
mot påstanden her. Ja, er at Claude for å ta det helt konkret. Kan jo erstatte tre eksterne systemer som du har brukt nå. Du trenger ikke de lenger, fordi hjernen av ... Alt
Lucas Weldeghebriel (59:43)
Hva er det de erstatter? Hva er de der erstatter?
Gregory Gjini (59:47)
som har med rapportering av ekstern informasjon, for eksempel, er på en måte det som er dashboadrbasert.
Det blir erstattet. Hvorfor skal du bruke det på en måte? Når du har et system som har koblet inn på
Lucas Weldeghebriel (59:59)
Altså, ja, jeg tenker ...
Gregory Gjini (1:00:01)
datakildene dine, og forteller deg den informasjonen du trenger.
Lucas Weldeghebriel (1:00:05)
Ok, så dashboard skal du det dashpor-teknologi, liksom?
Gregory Gjini (1:00:08)
Nei, ikke dashboardteknologi, men alt verktøy som tas i bruk nå, er med den agentiske tilnærmingen som er tilgjengelig nå, så vil ikke du trenger en veldig god del av disse verktygene som du har brukt fra før av. Det det jeg spør om å prøve å finne ut om det faktisk holder ut som en påstand.
Lucas Weldeghebriel (1:00:28)
Ja, ja,
og bare for å diskutere litt akkurat den her, er liksom hvilke... Ja, så kvitter vi oss med Excel, tror du?
Gregory Gjini (1:00:36)
Jeg vet ikke, det er landskapet vi lever i nå.
Lucas Weldeghebriel (1:00:40)
Hva tror du da? Hva tror du?
Gregory Gjini (1:00:43)
Jeg
tror at rollen til Excel kommer til å bli fullstendig annerledes fremover. Fra et verktøy som svært svært får å kunne ta i bruk. Og utnytte det potentialet. Til at
Lucas Weldeghebriel (1:00:52)
Mm. Mm.
Gregory Gjini (1:00:54)
enda flere kan koble det inn på hjernen av et system som kan faktisk bruke Excel for deg.
Lucas Weldeghebriel (1:01:01)
Og hva styrker det, eller slikker det Excel?
Gregory Gjini (1:01:05)
Jeg tror at det hverken svekker eller styrker, men det endrer helt workflowen av måten jeg ville jobbet på. I stedet at jeg skulle gå inn på Excel og finne ut av formler som jeg ikke kan, for eksempel, og google det i tre timer, så kan jeg gjøre dette, eller slippe å tenke på det, i løpet av sekunder. For du har allerede koblet inn datene dine fra ERP-systemet, hvis du skulle være helt konkret da, eller regnskapsføring, eller hva det enn måtte være.
som jeg ser det som en scenario. Da bør jeg slippe helt å bruke Excel fordi tilgjengeligheten av de datane kommer rett inn i et system som finner de beregningene jeg er ute etter. Som kan gi meg helt konkret svar på hva jeg lurer på. Hvordan går med salget mitt i Latin Amerika i dag? Og hvilke løsninger bør det vi har gjort inn i produktet. Da bør brukerne ikke bruke de tre funksjonene der liksom. Men systemet kan også komme med et forslag på at
I stedet de tre som aldri blir brukt, fordi kildene er jo koblet rett inn, burde du satsa på dette, for det er noe kunder etterspør. Den type intelligens som kommer føler jeg og
Lucas Weldeghebriel (1:02:10)
Jaja, så det er egentlig... Jaja.
Gregory Gjini (1:02:13)
ser at det kommer på plass. Det disrupter hele mitt behov og forhold til altfor mange verktøy rundt her, når hjernen kan gjøre den jobben for meg. Så
Lucas Weldeghebriel (1:02:24)
Ja?
Gregory Gjini (1:02:25)
Excel kommer til bli brukt fortsatt, men...
Kanskje ikke i akkurat den workflowen som jeg ser for meg, da.
Lucas Weldeghebriel (1:02:29)
Nei, og det er jeg enig, men min påstand er at du vil hente ut mer verdi fra kanskje færre verktøy. Du får et overordnet lag som kan kommunisere med alle verktøy og som kan gi deg en unik, personalisert interface, som
Gregory Gjini (1:02:47)
Litt det.
Lucas Weldeghebriel (1:02:48)
er tilpasset deg og din workflow. Og det er jeg synes er interessant med disse AI-selskapene. At de har gått fra, i hvert fall Claude.
som går fra å være kall det LLM-en som nå er i ferd med å bli en commodity eller en råvare til å bygge ditt interface til jobben. Men elementene under må du ha på en eller annen måte.
Du må ha sted å lage data.
Gregory Gjini (1:03:20)
Selvfølgelig. Fundamentet er
enda viktigere fremover. Spesielt datafundamentet. Disse systemene kan ikke gjøre noe hvis det ikke er noe tilgjengelig data og strukturelt på den måten de også forstår dem. Det er jo step one. Veldig mange har skipet nå og kommet rett inn i stille spørsmål i en Chatbot. Men
Lucas Weldeghebriel (1:03:45)
Mm, ja.
Gregory Gjini (1:03:46)
strukturen er bak der. Det på den måten det å snakke om at
SaaS-apokalypse at du ikke trenger så mange verktøy lenger, så lenge systemet ditt som sitter på toppen der, har tilgang til datene for å kunne utføre disse oppgavene. Og denne rollen er jo faktisk å gjøre en del av jobben, ikke bare vise deg frem.
Lucas Weldeghebriel (1:04:02)
Ja, men... Men dataene
lever jo fortsatt i eksisterende systemer. Så spørsmålet er jo om hvor
Gregory Gjini (1:04:11)
Det var greit.
Lucas Weldeghebriel (1:04:11)
kan de... Per nå gir ikke mening å bygge... Hvis du er enmannsbedrift, så kan du bygge din egen CRM, for er veldig enkelt.
Gregory Gjini (1:04:20)
Nei, er helt annet.
Lucas Weldeghebriel (1:04:22)
Men hvis du har et selskap med 100 ansatte, så gir det ikke mening å bygge et CRM-system for det selskapet. Det gir bare ikke mening å bygge det.
Gregory Gjini (1:04:27)
Mm. Mm. Læn her.
Lucas Weldeghebriel (1:04:31)
Så spørsmålet er jo da om noen evner å endre verdiforslaget til dette CRM-systemet på grunn av AI, og som da undergraver kostnadsstrukturen til eksisterende CRM-systemet, og dermed vil de ta på. Da vil kanskje noen andre vinne da. Men jeg tror totaliteten er at det vil gå noe ned.
Men det jeg frykter mest for er kanskje konsulenter. De som kaller og representerer en intelligens, eller de som representerer en sammenstilling, eller konkrete råd videre og så videre. Det mer sånn,
Gregory Gjini (1:05:13)
Blir det fotograf?
Lucas Weldeghebriel (1:05:14)
hva heter det nå? Konsulent-apokalypse, eller noe
Gregory Gjini (1:05:20)
Men videre her, og vi må jo også runde av.
Lucas Weldeghebriel (1:05:24)
Jeg avslutte.
Gregory Gjini (1:05:25)
Hva er du er mest nysgjerrig på, Lucas? Og nå som du har rom til å tenke? Hva tror du kommer opp til oppta deg det neste året eller i 2026?
Lucas Weldeghebriel (1:05:39)
Jeg brukte mye tid til å tenke på det. Jeg slutter i Shifter 1. januar, Jeg gikk inn i en periode hvor jeg ikke fikk sove. Jeg tenkte så mye på ulike ting. Til at jeg mer nå mot å prøve å lande. Jeg kan ikke bare jobbe på videre. Mentalt
så vil jeg bare burne på videre. Men jeg må komme til et slik landning, jeg må lande først, og så kan jeg begynne å tenke på hva jeg egentlig vil gjøre.
Gregory Gjini (1:06:14)
Har du valgt retning? Eller holde på?
Lucas Weldeghebriel (1:06:18)
Ja,
altså, her kan jeg få litt hjelp fra deg da. Fordi jeg står mellom noen sånne, ikke sant, altså, jeg har jo et alright-nettverk, inni dette miljøet, skal jeg bruke dette til å bygge noe annet? Skal jeg tenke helt nytt? Skal jeg tenke, hva er det, hva er det på en måte Norge har behov for, eller hva er det samfunnet vårt har behov det er mange spørsmål som, altså,
Jeg er i den fasen nå hvor jeg har så mange muligheter. Det mange som har tatt kontakt med meg, og jeg synes er hyggelig. Men det så mange muligheter som er spennende, så jeg synes det er krevende. Hva skal jeg bruke de neste ti årene på?
Men hvis du fikk en miljard nå, hva hadde gjort for noe da?
Gregory Gjini (1:07:06)
Jeg ville ikke gjort noe som helst. Jeg ville bare tatt deg meg og reist. Jeg tenkte at det var en veld som var deilig. Og koste oss på stranda.
Lucas Weldeghebriel (1:07:08)
Hehehehehe Ok.
Feil person å stille spørsmålet til. For
Gregory Gjini (1:07:19)
Hehehe, neida.
Lucas Weldeghebriel (1:07:22)
eksempel, du har jo jobbet mange år med å bygge selskaper. Hvorfor kunne ikke du undervist for eksempel som en del av tiden din?
Gregory Gjini (1:07:34)
Det er
en spennende tanke.
Lucas Weldeghebriel (1:07:37)
Ja, der så den tanken, sant? Det er topp, der.
Gregory Gjini (1:07:40)
Jeg kan svare med en gang på at jeg ville savnet adrenalinkicket man får i hverdagen når du er hands on in the battlefield. Man blir litt junky av den følelsen der. Du må ha litt action. Jeg føler at undervisning
Lucas Weldeghebriel (1:07:47)
Ja, det kan du få. Ja, men... Ja?
Gregory Gjini (1:07:54)
ville vært for min del super spennende, konstruktivt. Rolig i den forstand at man legger ned tankene og erfaringen.
på papir og overføre det videre. Men jeg ville savnet litt som action.
Lucas Weldeghebriel (1:08:06)
Det er det. er litt redd.
Gregory Gjini (1:08:10)
Du er ikke helt landet den følelsen på hva du...
Lucas Weldeghebriel (1:08:13)
Jeg vet hva det innebærer å bygge noe. Det er jævlig slitsomt.
Gregory Gjini (1:08:16)
Ja, ja. Det er det.
Lucas Weldeghebriel (1:08:18)
Det er lett å bli forelska i starten. Det er gøy, adrenalinet og alt det der. Men så kommer det et punkt jeg har hatt mange netter jeg ikke har sovet fordi det er gått i helvete med ting og tang. Og
Gregory Gjini (1:08:32)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (1:08:33)
det dukker opp problemet hele fuckings tiden.
som må løses,
Gregory Gjini (1:08:35)
Ja.
Lucas Weldeghebriel (1:08:36)
og det er du som må løse det. Og det er bare så deilig nå å kjenne på, og jeg ikke vant til det nå, for jeg sover med et øye åpnet.
Gregory Gjini (1:08:45)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (1:08:48)
Men det der, det å bare kunne lene seg tilbake, og ikke måtte ta ansvar, det bare en deilig følelse. det er sånn, jeg, altså, det kommer til et punkt, det er litt som for barn da.
Det er kaos
Gregory Gjini (1:09:04)
Du er ikke lettere å ha barn, nei?
Lucas Weldeghebriel (1:09:07)
i starten, og så kommer det til et punkt hvor du tenker, det var ikke så ille. Og så får du et barn til, og så blir det dobbelt så ille.
Gregory Gjini (1:09:11)
Nei, etter toårsalderen skal begynne å snakke og gå.
Lucas Weldeghebriel (1:09:16)
Så det sånn at jeg må bare lande, jeg må ikke slutt lande, jeg må komme til et punkt hvor jeg tenker at, jeg kan, dette her, dette her får jeg til, dette må jeg gjøre.
Gregory Gjini (1:09:26)
Er du et jamensk, Lucas?
Lucas Weldeghebriel (1:09:28)
ja, nei, jeg ikke diamenske. Ikke det helt tatt.
Gregory Gjini (1:09:33)
Du er
jo blitt flink etter hvert som du har gått gjennom den processen, altså velger borting.
Lucas Weldeghebriel (1:09:36)
Jeg er mye flinkere.
Jeg mye flinkere til å velge bort ting. Mye flinkere
Gregory Gjini (1:09:41)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (1:09:42)
å produtere. Jeg er dritgod på å fokusere på det jeg skal gjøre og bli ferdig med det. Jeg hater ting som henger over meg. Jobbeffektivt. Jeg er ikke sånn der ... Jeg jobber ikke på kvelden. Jeg slutter å jobbe ... Altså, min filosofi er jobb hardt når du jobber. Og så har Har fri når du har fri.
Jeg er ikke så flink på det, som jeg burde ha vært, men sånn... Jeg synes ikke det er en sånn... Når folk sier at de jobber hele tiden sånn, jeg tenker ikke at det er kult eller smart eller sånn. Jeg tenker sånn... Det viktigste er hva er du lager, hva du produserer, hva er verdien du skaper. Det er det eneste som betyr noe. Og hvis du jobber hele fuckings tiden, så har du ikke tid å tenke. Og da handler det sånn hamsterhjul som gjør at du er busy og du produserer ting, men som regel så blir det ikke bra.
Jeg blir ikke lykkelig av det. Jeg er veldig sånn... På dagtid, stå opp tidlig, jobber hardt. Klokka er fire eller fem. Så er jeg ferdig. Og da må jeg gjøre noe helt annet. Ellers
Gregory Gjini (1:10:48)
Ja, ja.
Lucas Weldeghebriel (1:10:49)
får jeg ikke energien tilbake til å gi alt neste dag.
Gregory Gjini (1:10:52)
Nei. Ja.
Lucas Weldeghebriel (1:10:54)
Det er min filosofi i hvert fall. Folk må gjøre hva de vil. Men jeg synes ikke det er sånn greia om at man skal...
Hele tiden være på. Hele tiden. Jeg tror ikke det er bra. Spesielt i et AI-perspektiv også. Det som blir viktig nå er våre menneskelige egenskaper. Det er våre evne til å kunne reflektere, tenke. Vår dømmekraft. Evnen til at kunne ta ansvar. Relasjoner. Det er jo de tingene som betyr noe i en AI-verden. AI-en tar seg av intelligensen. Du trenger ikke være smart.
Gregory Gjini (1:11:28)
Ja. Nei,
Lucas Weldeghebriel (1:11:30)
Det kan, Ja.
Gregory Gjini (1:11:30)
og det er jo viktig
poeng det, at AI kan gjøre alle de kjedelige oppgavene og rutinene som folk blir faktisk. Det er altfor mange der ute som har 100 % jobb og stilling til å liksom ta vare og gjøre de tingene som kunne bare ha skjedd og blitt gjort, på en måte. Så det du sier da er jo superviktig, og det er noe man ikke lærer på skolen, har jeg skjønt. Det er noe som kommer med erfaring og spesielt til tryne med og feile mye
og lære av det, og ikke glemme det plutselig. Så
Lucas Weldeghebriel (1:11:58)
Ja. Mm. Mm. Ja.
Gregory Gjini (1:12:01)
forkommer den der dømmekraften, og den der... Critical thinking blir svært viktig fremover.
Lucas Weldeghebriel (1:12:05)
Det er å skape kraft, initiativ.
Superviktig. Verdien av intelligens går jo mot null. Det er mange ulike intelligenser, men så kall det matematisk intelligens. Koding, alle de tingene. Værdien av det går jo mot null. Og verdien av det å kunne vurdere ting.
Gregory Gjini (1:12:32)
Mm. Ja. Ja.
Lucas Weldeghebriel (1:12:33)
blir jo mye høyere. Verdien av smak
er mye viktigere. Men det kommer jo fra erfaring.
Gregory Gjini (1:12:42)
Det kommer da.
Lucas Weldeghebriel (1:12:43)
Og erfaring kommer jo fra friksjon, som vi har i startet med og som vi avslutte med. Så du må utsette deg for friksjon for å få erfaring slik at du utvikler en smak, slik at du kan styre disse verktøyene på en smart måte som skaper verdi.
Gregory Gjini (1:12:59)
Helt enig. Growth happens in discomfort har jeg ment i siste tre årene. Som jeg har blitt voksen og begynt å skjønne litt av hva som foregår rundt oss. Så skal vi avslutte med det. Er det noe råd du vil gi til gründermiljøet der ute? hva må de fortsette å gjøre, men også utfordre seg? Sette seg litt i discomfort de også?
Lucas Weldeghebriel (1:13:23)
Ja, føler at det å være grunder er jo discomfort. Hvis ikke,
Gregory Gjini (1:13:26)
Det er.
Lucas Weldeghebriel (1:13:27)
så gjør det noe galt. Det skal være litt...
Gregory Gjini (1:13:31)
Ha
Lucas Weldeghebriel (1:13:32)
For det skal vokse, ikke sant? Så... Nei, jeg pleier også å stille spørsmål om råd, og...
Det er en råd. Det har egentlig ingen verdie i seg selv. Det råd jeg kommer til gi nå har egentlig ingen verdi. Men det er jo å høre på alle råd du får. Ta til deg alt du får. Ikke gjør det, men hør. Og så må du se om du kan applicere det til livet ditt. Nå sier jeg ikke at du skal ikke høre på noen råd. Jeg mener at du skal høre på alt.
Alle prøv å forstå hvor det kommer fra hos vedkommende. For eksempel hvis en person har gjort det noe før, og så sier han eller hun, når jeg gjorde det, så gjorde jeg det, da gikk jeg i den fella. Ta med deg det liksom.
Gregory Gjini (1:14:17)
Skriv den her.
Lucas Weldeghebriel (1:14:21)
Ja, så måtte høre på råd fra folk som har gjort det før. de fleste av oss, de lærer av sine egne feil.
mens De beste av oss lærer av andres feil. er vanskelig å lære av andres feil. Det dritvanskelig. du må...
Gregory Gjini (1:14:40)
Mm.
Lucas Weldeghebriel (1:14:42)
Ofte må du føle det. Men er en evne å lære andres feil. Det er en bra evne.
Gregory Gjini (1:14:49)
Det er det.
Lucas, tusen tusen takk for at du satte av tid og var med i denne episoden. Setter veldig pris på det.
Lucas Weldeghebriel (1:14:57)
updated,
Gregory, Tusen takk for at jeg fikk komme.
Gregory Gjini (1:14:59)
Tusen takk!
FAQ
Hvem er Lucas Weldeghebriel?
Lucas Weldeghebriel er founder av Shifter og nå Operators. Han har bakgrunn fra journalistikk og har i nesten ti år fulgt norske startups, scaleups, investorer og tech-miljøet tett.
Hva handler episoden med Lucas Weldeghebriel om?
Episoden handler om hvorfor Lucas startet Shifter, hva han har lært om norsk startup-økosystem, hvilke suksesskriterier som dominerer, hva sterke team gjør annerledes, og hvordan AI kan påvirke B2B SaaS.
Hva mener Lucas kjennetegner sterke startup-team?
Sterke team kombinerer ulike kompetanser, tydelig retning, eksperimentering, iterasjon og god kommunikasjon. Lucas peker også på evnen til å bygge strukturkapital, ikke bare være avhengig av gründerens humankapital.
Hvorfor er kapital en flaskehals i norsk startup-miljø?
Lucas mener det finnes kapital i Norge, men at det ofte blir krevende når selskaper skal hente større runder og skalere. Det påvirker både talenttilgang, ambisjonsnivå og evnen til å bygge internasjonalt.
Er B2B SaaS dødt på grunn av AI?
Lucas mener ikke at SaaS nødvendigvis er dødt, men at AI kan endre forretningsmodellen. Når software blir enklere å bygge, må SaaS-selskaper konkurrere mer på verdi, convenience, data, workflow og ansvar.
Hva betyr “strukturkapital” i startup-sammenheng?
Strukturkapital er verdien som ligger i systemer, prosesser, organisering og rutiner, ikke bare i hodene til enkeltpersoner. For å skalere må selskaper flytte mer verdi fra humankapital til strukturkapital.
Hvorfor bør ikke unicorn-status være eneste suksessmål?
Fordi suksess kan bety flere ting: lønnsomhet, arbeidsplasser, samfunnsverdi, kategoriutvikling, kundeverdi og investeringsavkastning. Unicorn-status er bare ett mulig mål, og passer ikke for alle selskaper.
TL;DR
Lucas Weldeghebriel deler hva han har lært etter nesten ti år med Shifter og tett kontakt med norsk startup- og scaleup-miljø. Episoden handler om kapital, suksesskriterier, journalistisk integritet, sterke team, founder-led skalering og AI. Hovedpoenget er at varig verdiskaping krever mer enn hype, valuation og teknologi. Det krever friksjon, dømmekraft, struktur og evnen til å levere reell verdi.




Comments (0)