Hva vet vi egentlig om hvordan selskaper vokser, og hvor mye av det vi gjør innen marketing og kommersiell utvikling bygger fortsatt på intuisjon, etablerte sannheter og vaner? I denne Special Edition av Curious by Nature møter jeg Joakim Vars Nilsenfra NSB | Marketing Best Practice i forbindelse med lanseringen av The Nordic Marketing Best Practice Report 2027.
Samtalen begynner med forskning og kjøpsatferd, men blir raskt en diskusjon om ledelse: Hvordan skal CEO, CMO, CRO og styret regne på vekst før de bestemmer seg for leads, kampanjer, ICP, ABM, salgskapasitet eller merkevarebygging?
Hele episoden med Joakim Vars Nilsen finner du på Spotify, YouTube og Apple Podcasts.
Lytt til episoden i din favorittapp
TL;DR
Joakim Vars Nilsen utfordrer etablerte antakelser om 80/20, lojalitet, unike kunder og smale målgrupper. Hans hovedpoeng er at betydelig vekst normalt krever flere kjøpere, også i B2B-markeder med få potensielle kunder. ICP og ABM kan hjelpe med prioritering, men må være store nok til å støtte vekstmålet. Før virksomheten velger tiltak bør ledergruppen svare på ett spørsmål: Hvor skal veksten komme fra?
Viktigste læringspunkter
- Vekstplanlegging bør starte med et kommersielt regnestykke, ikke en aktivitetsliste.
- 80/20 bør ikke behandles som en universell regel for hvordan salg fordeler seg.
- Sjeldne kjøpere kan samlet representere betydelig omsetning.
- Penetrasjon betyr å øke andelen relevante kjøpere som velger virksomheten.
- B2B endrer størrelsen og kompleksiteten i regnestykket, men ikke behovet for flere kjøpere når vekstmålet krever det.
- ICP er nyttig for prioritering, men er ikke en komplett vekststrategi.
- ABM fungerer best når account-universet er stort nok til å levere vekstambisjonen.
- Mental tilgjengelighet og kjøpstilgjengelighet må utvikles sammen over tid.

Om Joakim Vars Nilsen
Joakim Vars Nilsen er daglig leder og partner i NSB | Marketing Best Practice, hvor han jobber med ledere og virksomheter for å omsette forskning om vekst og kjøpsatferd til kommersielle beslutninger.
Veien dit har vært operativ. Tidlig i karrieren vant han en gründerkonkurranse i Forskningsparken og bygget et selskap rundt digitale magasiner og publiseringsløsninger. Virksomheten fikk både B2C- og B2B-kunder før den senere ble solgt til en tysk investor. Derfra gikk Joakim videre til blant annet McCann, TINE og Hurtigruten, før han etablerte NSB sammen med partnere.
Et faglig vendepunkt kom da forskning på hvordan mennesker faktisk kjøper begynte å kollidere med hans egne intuitive oppfatninger. Han bruker seg selv som eksempel: Han oppfattet seg som en ren Coca-Cola-kjøper, men oppdaget at eget kjøpsmønster også inkluderte Sprite og Pepsi. Det åpnet et større spørsmål om hvor lojale kjøpere egentlig er, og hvor ofte det vi oppfatter som sannheter i marketing tåler å bli testet mot faktisk atferd.
Meld deg på nyhetsbrevfor å motta neste episoden rett i innboksen din
Hva episoden handler om: Hvor skal veksten komme fra?
Episodens røde tråd kan reduseres til ett spørsmål:
«Hvor skal veksten komme fra? Det er alltid hovedspørsmålet.»
Joakim Vars Nilsen
Det høres enkelt ut, men Joakims poeng er at virksomheter ofte hopper over nettopp dette steget. Man begynner med aktiviteter: flere leads, en ny kampanje, økt lojalitet, et ABM-program, flere selgere eller et nytt reklamebudsjett.
Han vil snu rekkefølgen. Hvis selskapet skal vokse fra X til Y, hvor mye skal komme fra eksisterende kunder? Hvor mye fra pris, nye produkter eller kategorier? Hvor mye krever nye kunder? Og dersom veksten krever nye kunder, hvor mange må faktisk vinnes gitt markedsstørrelse, win rate, salgssyklus og dagens penetrasjon?
Først da blir diskusjonen om virkemidler interessant.
Det er også årsaken til at samtalen ikke stopper ved rapportfunnene. Jeg utfordrer Joakim på hva teorien betyr når markedet er B2B, totalmarkedet kanskje er 500 selskaper, beslutningen tas av en buying committee og salgssyklusen varer i ett eller to år.
Hvorfor The Nordic Marketing Best Practice Report er relevant nå
Rapporten lanseres samtidig som mange ledergrupper går inn i budsjettering og vekstplanlegging for et nytt år. Det gjør problemstillingen særlig aktuell: Det er lett å fordele millioner mellom sales, marketing, produkt og kundetiltak uten først å teste om aktivitetene samlet sett kan levere veksten virksomheten har lovet.
I episoden presenterer Joakim blant annet et funn der 43% av lederne sier at selskapet skal vokse ved å ha andre kunder enn konkurrentene sine. Han setter dette opp mot observerte kjøpsmønstre, der kunder i stor grad beveger seg mellom flere leverandører og merkevarer.
Dette illustreres også med CRM-software. Joakim viser hvordan kjøpere av store softwaremerker samtidig kjøper løsninger fra konkurrerende leverandører. Poenget er ikke at segmentering eller posisjonering er irrelevant, men at antakelsen om at vekst skal komme fra en separat gruppe «egne» kunder kan være i konflikt med hvordan markedet faktisk fungerer.
For B2B-ledere er dette relevant nettopp fordi markedene ofte er små nok til at de kan telles. Da blir spørsmålet enda tydeligere: Hvis bare noen hundre selskaper realistisk kan kjøpe løsningen, hvor mange av dem må bli kunder for at vekstplanen skal gå opp?
Hvem episoden med Joakim er relevant for
Episoden er særlig relevant hvis du har ansvar for å oversette en vekstambisjon til konkrete kommersielle prioriteringer:
- CEO-er og styrer som skal vurdere om vekstplan og budsjett faktisk henger sammen.
- CMO-er og marketing-ledere som balanserer kortsiktig demand capture med langsiktig mental tilgjengelighet.
- CRO-er og salgsledere som trenger flere kjøpere, men ikke nødvendigvis bare flere leads.
- B2B SaaS- og tech-ledere som arbeider med ICP, ABM, buying committees og lange salgssykluser.
- Gründere og investorer som trenger å vite når et smalt fokus er effektiv prioritering, og når det begynner å begrense total vekst.
De viktigste innsiktene: 80/20, penetrasjon, ICP og mental tilgjengelighet
1. Vekstplanen bør begynne med et regnestykke, ikke et tiltak
I enterprise-eksempelet er Joakims første reaksjon eksplisitt at han ikke vil anbefale ett eneste marketingtiltak før vekstregnestykket er forstått.
Hvis selskapet allerede har 40 prosent av et marked på 500 mulige kunder, må ledelsen vite hvor mange nye kunder som trengs, hva eksisterende kunder realistisk kan bidra med, og hvordan win rate, konvertering og salgssyklus påvirker målet. Først etter dette kommer spørsmål om leads, kommunikasjon, reklame og salgskapasitet.
Dette er kanskje episodens viktigste ledelsespoeng: En aktivitet kan være lønnsom uten å være stor nok til å løse vekstoppgaven.
2. 80/20-regelen er ikke en universell vekstlov
Fire av ti ledere i materialet Joakim presenterer sier at 20 prosent av kjøperne står for 80 prosent av salget. Samtidig sier 62 prosent at de først og fremst retter seg mot dem som allerede er mest tilbøyelige til å kjøpe.
Joakim utfordrer dette som en generell sannhet. I Coca-Cola-eksempelet viser han hvordan kjøpere som bare kjøper én, to eller tre ganger i året samlet kan representere en svært stor del av salget fordi gruppen er så stor. Hans konklusjon er ikke at heavy buyers er uviktige, men at ledelsen kan undervurdere den økonomiske betydningen av de mange som kjøper sjelden.
For vekststrategien betyr det at «ta vare på de beste kundene» ikke er et komplett svar på hvor neste vekst skal komme fra.
3. Penetrasjon gjelder også når markedet består av 500 selskaper
Penetrasjon kan høres ut som et klassisk FMCG-begrep, men Gregory tester det direkte mot enterprise software: Hva betyr «flere kjøpere» dersom hele det realistiske markedet bare består av 500 selskaper?
Svaret er i prinsippet enkelt. Penetrasjon handler fortsatt om hvor stor andel av det relevante markedet som faktisk kjøper fra deg. Forskjellen er at én ny enterprise-kunde kan representere svært mye mer revenue, salgssyklusen er lengre, og flere mennesker påvirker kjøpet.
Joakim formulerer det senere enda tydeligere i SaaS-caset:
«B2B endrer kanskje matematikken, men ikke de grunnleggende vekstproblemene.»
Joakim Vars Nilsen
B2B krever derfor en annen operasjonalisering av vekstprinsippene, ikke nødvendigvis et annet fundament.
4. ICP er et prioriteringsverktøy, ikke en vekstteori
Ideal Customer Profile er blitt grunnleggende i moderne B2B GTM. Gregory utfordrer derfor Joakim på den tilsynelatende konflikten mellom å snevre inn markedet gjennom ICP og samtidig argumentere for høyere penetrasjon.
Joakims svar er nyansert:
«ICP kan være et prioriteringsverktøy, helt klart, men det er ikke en vekstteori i seg selv.»
Joakim Vars Nilsen
For et mindre selskap kan et tydelig ICP gi svært effektiv ressursallokering. Problemet oppstår dersom det valgte universet blir for lite til å bære den totale vekstambisjonen.
Han bruker samme logikk på Account-Based Marketing. ABM kan være en god salgs- og marketingmetode, men selskapet må regne på om antall kontoer og forventet konvertering faktisk er stort nok til å nå vekstmålet.
5. Mental tilgjengelighet avgjør om du i det hele tatt kommer i betraktning
I B2B kjøper ikke et abstrakt «selskap» en løsning. Flere mennesker påvirker behovet, shortlisten og den endelige beslutningen.
Joakim kobler derfor penetrasjon til mental tilgjengelighet: Hvor mange av de relevante kjøperne kommer på merkevaren din når et behov oppstår? Hvis selskapet fokuserer nesten all innsats på én divisjon i ett account, vil de øvrige potensielle kjøperne ha liten grunn til å huske leverandøren når deres eget behov oppstår.
Dette leder til en av episodens mest praktiske B2B-formuleringer:
«Overtydelighet burde være oppskriften for de fleste B2B-er.»
Joakim Vars Nilsen
Ikke ta for gitt at markedet kjenner selskapet, forstår produktet eller vet hvilket problem det løser. I B2B kan tydelighet påvirke alt fra nettside og salgspresentasjoner til produkt, distribusjon og reklame.
6. Brand versus pipeline er egentlig et spørsmål om tilgjengelighet og fase
Gregory gir Joakim et klassisk lederproblem: Marketing vil bygge brand, sales vil ha pipeline dette kvartalet, og CEO har bare én million å investere.
Joakim svarer ikke «gjør litt av begge». For et lite selskap vil han først prioritere høy kjøpstilgjengelighet: komme ut i markedet, få distribusjon, selgere og kontakt med flest mulig relevante kjøpere. Men relativt raskt må selskapet også bygge mental tilgjengelighet, ellers blir distribusjonen mindre effektiv. Kjøperne kjenner konkurrentene, men ikke deg, og du kommer ikke inn på shortlisten.
Poenget er derfor ikke et fast prosentforhold mellom brand og demand. Ressursene bør følge hvor virksomheten har den største faktiske barrieren mot videre penetrasjon.
Hva dette betyr i praksis for CEO, CMO og CRO
For CEO og styret
Før budsjettet godkjennes bør ledergruppen kunne bryte vekstmålet ned i kilder: eksisterende kunder, nye kunder, pris, produkt, markedsekspansjon og andre relevante drivere.
Hvis målet krever 20 nye enterprise-kunder, bør det være mulig å arbeide bakover fra dette til relevant marked, penetration, win rate, salgssyklus, buying committees, kapasitet og investeringer. «Vi skal gjøre mer marketing» er ikke en vekstmodell.
For CMO og marketing
Ikke optimaliser hele marketingmodellen rundt de menneskene som allerede er nærmest et kjøp dersom selskapet også trenger fremtidig etterspørsel.
Marketing må både hjelpe virksomheten med å bli valgt i dagens marked og øke sannsynligheten for å bli husket av de menneskene som kommer inn i markedet senere. I et komplekst B2B-kjøp gjelder dette flere roller i samme account, ikke bare den kontakten salg allerede kjenner.
For CRO og salg
«Vi trenger flere leads» er et utilstrekkelig utgangspunkt.
Joakim snur spørsmålet til «vi trenger flere kjøpere». Derfra må selskapet forstå hvor mange selskaper og hvor mange personer i buying committees som må kjenne, vurdere og til slutt velge løsningen.
For sales betyr det også at lav respons ikke alltid er et rent salgsproblem. Dersom markedet ikke kjenner selskapet eller forstår hva det tilbyr, jobber selgerne i oppoverbakke.
For B2B SaaS-selskaper som bruker ICP og ABM
Behold ICP. Bruk ABM. Men sett dem inn i et større vekstregnestykke.
Definer hvor stort account-universet er, hvilken penetrasjon dere allerede har, forventet konvertering, hvor mange accounts som må vinnes og når universet må utvides til nye segmenter, buying situations eller geografier.
Det gjør ICP til et bevisst prioriteringsvalg i stedet for en permanent begrensning.
– Flere episoder om B2B SaaS, salg og kommersiell skalering
FAQ
Hva mener Joakim Vars Nilsen med «Hvor skal veksten komme fra?»
Han mener at en vekstplan først bør forklare hvor mye av veksten som skal komme fra eksisterende kunder, nye kunder, pris, nye markeder eller andre konkrete kilder. Først når dette regnestykket er forstått bør virksomheten bestemme hvilke marketing-, salgs- eller produkttiltak den trenger.
Er 80/20-regelen en myte i marketing?
Ikke i betydningen at en 80/20-fordeling aldri kan forekomme. Joakim argumenterer for at den ikke bør behandles som en generell lov. I mange kategorier står sjeldne og lette kjøpere samlet for en betydelig andel av salget fordi de er så mange. Innlimt tekst
Hva betyr penetrasjon i B2B?
Penetrasjon i B2B er andelen av det relevante kjøpere i markedet som faktisk kjøper fra selskapet i en bestemt periode. Hvis 500 selskaper realistisk kan kjøpe løsningen og 200 er kunder, er penetrasjonen 40% i dette forenklede eksempelet. Vekst gjennom penetrasjon betyr å vinne flere av de relevante kjøperne.
Hva er mental tilgjengelighet i B2B?
Mental tilgjengelighet handler om sannsynligheten for at relevante kjøpere kommer på merkevaren når et kjøpsbehov oppstår. I B2B er dette særlig krevende fordi flere personer ofte påvirker kjøpet, og leverandøren må være kjent og relevant for flere deler av buying committee.
Er ICP i konflikt med en penetrasjonsstrategi?
Ikke nødvendigvis. ICP kan være et effektivt verktøy for å prioritere begrensede ressurser. Konflikten oppstår dersom ICP-universet er for lite til å levere veksten selskapet har satt som mål, og virksomheten aldri utvider markedet den forsøker å vinne.
Hvordan passer Account-Based Marketing inn i dette?
Joakim beskriver ABM som en mulig god salgs- og marketingmetode, men understreker at ledelsen må vurdere om account-universet og forventet konvertering er store nok til å støtte vekstambisjonen. ABM bør derfor ses som en metode for prioritering og eksekvering, ikke som en erstatning for vekstregnestykket.
Bør B2B-selskaper prioritere brand eller pipeline?
Det finnes ikke ett fast fordelingsforhold. Joakim argumenterer for at små selskaper først må sikre høy kjøpstilgjengelighet, men etter hvert også bygge mental tilgjengelighet. Hvis markedet ikke kjenner deg, blir salgsarbeid og distribusjon mindre effektivt fordi kjøperne ikke kommer på deg når behovet oppstår.
Korte definisjoner og terminologi som blir brukt i denne episoden og som du kanskje lurer på hva de betyr
Penetrasjon
Andelen av relevante kategori- eller markedskjøpere som kjøper merkevaren eller leverandøren i en gitt periode.
Mental tilgjengelighet
Sannsynligheten for at en kjøper kommer på merkevaren når et relevant behov eller en kjøpssituasjon oppstår.
Kjøpstilgjengelighet
Hvor enkelt det faktisk er å finne, vurdere, kontakte og kjøpe fra leverandøren.
ICP, Ideal Customer Profile
En definisjon av hvilke selskaper som prioriteres fordi de har egenskaper som gjør dem særlig relevante eller attraktive som kunder.
Account-Based Marketing, ABM
En B2B-tilnærming der sales og marketing prioriterer og bearbeider definerte accounts og relevante personer i disse kontoene.
Duplication of Purchase Law
Et observert mønster der merkevarer deler kunder med konkurrentene, og større merkevarer typisk deler kunder med flere av konkurrentene.
Sjeldne kjøpere/light buyers
Kjøpere som handler en merkevare eller leverandør relativt sjelden, men som samlet kan representere betydelig volum fordi gruppen er stor.
Evidence-based marketing
Å bruke dokumentert kunnskap og observerte markedsmønstre som utgangspunkt for kommersielle beslutninger, kombinert med analyse, skjønn og kontekst.




Comments (0)